Slaget ved Kynossema

Slaget ved Kynossema
Konflikt: Peloponneskrigen
Dato 411 f.Kr. Sted Utenfor Kynossema, Hellespont 40°8'32,53"N 26°23'15,90"Ø Resultat athensk seier
Stridende parter
Athen	Sparta
Kommandanter og ledere
Thrasyllos Thrasybulos	Mindaros
Styrker
76 triremer	86 triremer
Tap
15 skip	21 skip

Peloponneskrigen
Sybota – Poteidaia – Khalkis – Nafpaktos – Tanagra – Olpai – Pylos – Sfakteria – Delion – Amfipolis – Mantineia – Den sicilianske ekspedisjon – Syme – Kynossema – Abydos – Kyzikos – Notion – Arginusai – Aigospotamoi

Slaget ved Kynossema fant sted i 411 f.Kr. under Peloponneskrigen. En athensk flåte ledet av Thrasyllos og Thrasybulos ble innledningsvis kastet på defensiven av en tallmessig overlegen spartansk flåte, men vant en marginal seier. Denne seieren kom på et tidspunkt da Athens tradisjonelle demokratiske styresmakt hadde blitt erstattet av et oligarki. Et athensk nederlag kunne gjort slutt på krigen, men slaget hadde en effekt som ikke stod i stil med dets taktiske betydning. Den athenske flåten fortsatte med to seire i rask rekkefølge etter dette slaget, det andre var den dramatiske omringningen ved Kyzikos som gjorde slutt på den umiddelbare spartanske trusselen mot Athens redningslinje til Svartehavet.

Opptakt

I etterkant av Athens nederlag i den sicilianske ekspedisjon i 413, lyktes en liten spartansk flåte ledet av Khalkidios som var fikk råd og assistanse av Alkibiades, i å få et antall viktige joniske byer til å gjøre opprør fra det athenske sjøforbundet. Etter opprøret til den kritisk viktige byen Milet, inngikk den persiske satrapen Tissafernes en allianse med Sparta mot Athen. Spartanerne forble villige til å utfordre athenerne til sjøs, og en athensk flåte lyktes i å ta tilbake flere byer og beleiret Khíos sent i 412. Men i 411 tvang ytterligere opprør på Rhodos og Évvia og den peloponnesiske hærens erobringen av byene Abydos og Lampsakos ved Hellesponten, athenerne til å spre sine styrker. Dette gjorde at den spartanske flåten kunne bevege seg friere i Egeerhavet, de løftet blokaden ved Khíos og stengte inne den athenske flåten ved Samos.

Ved å trekke tilbake sine skip fra Hellespont til Samos, klarte athenerne å reetablere sitt herredømme til sjøs i Egeerhavet, men ved å gjøre dette, åpnet de døren for Sparta til å skifte front. Den spartanske kommandanten Kliarkos gjorde sent i juli et forsøk på å snike 40 skip forbi den athenske flåten for å dra til Hellespont. Disse måtte snu på grunn av en storm, men kort tid etterpå nådde 10 skip under den megariske generalen Helixos Hellespont hvor de utløste opprør i Bysantium, Khalkedon og andre viktige byer.

Flere måneder senere bestemte den nye spartanske navarken Mindaros at løftene om støtte fra Farnabazos, den persiske satrapen i Anatolia, var mer lovende enn de til Tissafernes i Jonia. Han fikk hele sin flåte forbi athenerne og sluttet seg til skipene ved Abydos og tvang den athenske flåten ved Sestos til å flykte med tap til Imbros og Lemnos.

Slaget

Med en betydelig peloponnesisk flåte opererende i Hellespont, hadde den athenske flåten lite valg enn å følge etter Mindaros, siden den livsviktige handelsruten til Athens kornforsyninger gikk gjennom Hellespont. Thrasybulos fikk kommandoen og ledet flåten til Elaios på tuppen av Gallipoli hvor athenerne tilbrakte fem dager i forberedelser for å utfordre de 86 spartanske skipene ved Abydos med sine 76 skip. Den athenske flåten seilte i kolonner inn i Hellespont, fulgte den nordlige kysten, mens spartanerne satte ut fra Abydos på den sørlige kysten. Da den athenske venstre flanke hadde rundet Cynossema, angrep spartanerne. Deres plan var å utmanøvrere den athenske høyreflanken og fange flåten i Hellespont mens de drev sentrum på land ved Cynossema. Athenernes sentrum ble raskt drevet på land, og den venstre flanken under Thrasyllos opptatt med siracusiske skip og ute av stand til å se resten av flåten rundt det skarpe punktet, var ute av stand til å komme til unnsetning. Imens klarte Thrasybulos til høyre å unngå en omringelse ved å utvide sin linje vestover, men da han gjorde dette, mistet han kontakten med sentrum. Athenerne var delt, en betydelig del av deres flåte var satt ut av spill, og det virket som en spartansk seier var nært forestående.

Men på dette kritiske tidspunktet begynte den peloponnesiske linjen å bryte opp i uorden ettersom skip brøt ut av linjen for å forfølge individuelle athenske fartøyer. Da han så dette, snudde Thrasybulos sine skip og angrep spartanernes venstre flanke. Etter å ha spredt disse skipene, angrep athenernes høyre flanke det peloponnesiske sentrum som var uorganisert og spredte også dem. Siracuserne til høyre så resten av flåten i flukt, oppgav sitt angrep på den athenske venstre flanke og flyktet også. Det trange stredet sikret at peloponneserne hadde kort vei til sikkerhet, begrenset skadene som athenerne kunne påføre dem, men da dagen var slutt, hadde de erobret 21 spartanske skip mot de 15 som spartanerne erobret tidlig i kampene. Athenerne satte opp et minnesmerke ved Cynossema og la inn til Sestos, mens peloponneserne satte kursen for Abydos.

Etterspill

I dagene etter slaget utrustet athenerne sine skip på nytt ved Sestos og sendte en liten avdeling til Kyzikos, tok tilbake byen og erobret åtte triremer som de møtte på veien. En trirem ble sendt til Athen hvor de uventede gode nyhetene fornyet folkets tro på krigsbestrebelsene. Historikeren Donald Kagan har lagt vekt på effekten som denne seieren hadde på athenerne. Athenerne hadde vært tvunget til å kjempe på¨sine fienders vilkår på et tidspunkt hvor byen manglet ressurser til å bygge en ny flåte og kunne ha tapt krigen den dagen ved Cynossema. I stedet vant de en seier som gjorde dem i stand til å fortsatte kampene, der en seier fremdeles virket mulig.

Litteratur

• Kagan, Donald. The Peloponnesian War (Penguin Books, 2003). ISBN 0-670-03211-5
• Thukydid, Historien om Peloponneserkrigen