Hopp til innhold

Thore Albert Boye

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Thore Albert Boye
Født27. okt. 1912[1]Rediger på Wikidata
Død1. okt. 1999[1]Rediger på Wikidata (86 år)
BeskjeftigelseJurist, diplomat, forretningsdrivende Rediger på Wikidata
Embete
  • Utenriksråd (1965–1971)
  • Norges ambassadør til Sverige (1977–1981)
  • Norges ambassadør til Italia (1961–1965)
  • Norges ambassadør til Spania (1972–1977) Rediger på Wikidata
FarThorvald Boye
NasjonalitetNorge

Thore Albert Boye (født 27. oktober 1912 i Kristiania, død 1. oktober 1999 samme sted) var en norsk diplomat.[2][3]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Thore Albert Boyes foreldre var høyesterettsadvokat Thorvald Boye (1871–1943) og Mia Esmarch (1880–1966). Han giftet seg i 1945 med Nøste Siem (1918–1999) som var datter av kommandørkaptein Ole Siem og søster til industrileder Martin Siem. De to var blitt kjent da Thore var dommerfullmektig i Tromsø 1936–38.[4]

Etter cand.jur. 1936 var han sakfører og dommerfullmektig i Tromsø, inntil han i 1938 ble sekretær i Utenriksdepartementet med Halvdan Koht (også fra Tromsø) som sjef.

Annen verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Boye flyktet på ski den 11. april 1940, da konge og regjering skulle nordover. Sin sjef møtte han igjen etter å ha tatt toget til Otta, og deltok på statsrådet ved Stuguflåten den 22. april i Romsdalen. Herfra måtte Boye være budbringer mellom Koht og de som hadde flyktet til Stockholm, noe Boye gjorde ved å gå på ski over Rørosvidda. Han returnerte 29. april og fant Koht og resten i et brennende Molde. Koht forlot i HMS «Glasgow» (C21), mens Boye måtte finne seg ei fiskeskøyte fra Gjemnes, og reiste den 1. mai sammen med andre departementsråder og notabiliteter som Einar Gerhardsen, Kristian Gleditsch, Fredrik Haslund og Nordahl Grieg. Dette var en av de fem skøytene som fraktet gulltransporten, og de gikk først opp til Tromsø, ankom 9. mai.

Boye reiste med krysseren «Devonshire» fra Tromsø til London den 7. juni. Boye tok en rekke fotografier av det utbombede Molde, såvel som gulltransporten, ikke oppdaget før i 1999 av hans sønn Thorvald Boye.[5]

I Londonregjeringen var han sekretær i Handelsdepartementet ett år, før han ble byråsjef med Oscar Torp i Forsvarsdepartementet 1941–44. Han returnerte til Nord-Norge da han i 1944 ble med til det frigjorte Finnmark, men måtte i 1945 tiltre som sekretær for det temporære regjeringsutvalget.

Etterkrigstiden

[rediger | rediger kilde]

Så var han sendemann til Brussel 1946–48, byråsjef og underdirektør i UDs handelspolitiske avdeling 1948–53, der han blant annet deltok i oppbyggingen av NATO. Boye reiste i 1955 til Stockholm for å bli viseadm.dir. i SAS, var ambassadør ved Norges ambassade i Roma 1961–65, var utenriksråd 1966–73, ambassadør til Madrid 1973–78 og ved Norges ambassade i Stockholm 1978–81. Han ble kommandør av St. Olavs Orden i 1969 samt mange andre utenlandske.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Thore_Boye, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ (no) «Thore Albert Boye» i Store norske leksikon
  3. ^ Iver B. Neumann og Halvard Leira (2005). Aktiv og avventende. Utenrikstjenestens liv 1905–2005. Pax forlag. 
  4. ^ Terje Stemland (1990). 9. april 1940. Aftenposten.  [63 sider]
  5. ^ Cato Guhnfeldt (26.6.2006). «Unik fotoskatt fra gulltransporten». Aftenposten.