Tantalos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Tantalus»)
Tantalos
Den lidende Tantalos, maleri av Gioacchino Assereto, ca 1630-1640
TrossystemGresk mytologi
ReligionssenterAntikkens Hellas
Originalt navnΤάνταλος
ForeldreZevs og Plouto
BarnPelops, Broteas, Niobe
AspektStraff, kannibalisme
TeksterHesiod, Pausanias, Evripides

Tantalos (gammelgresk: Τάνταλος, Tántalos), også kalt Atys, er i henhold til gresk mytologi, mest kjent for hans straff i Tartaros (avgrunn i den greske underverden). Han hadde forsøkt å lure gudene til å spise sønnen hans, og for denne synden ble han tvunget som evig straff å stå i et vannbasseng under et frukttre med lave greiner. Hver gang han strakte seg etter en frukt, unnslapp den hans grep, og vannet trakk seg alltid tilbake før han kunne drikke det. Dette er en gjentakende gresk myte om dødelige som ble straffet av gudene for sin oppførsel eller forbrytelse.[1]

Tantalos skal ha slaktet sønnen Pelops, kokte ham ved å steke bitene av kroppen hans og serverte ham til gudene. Gudene forsto hva som foregikk og nektet å spise. Den eneste som spiste maten som Tantalos serverte var Demeter. Hun spiste skulderen til Pelops. Zevs bestemte seg for å gjenopprette Pelops’ liv, og Demeter ga ham en arm laget av elfenben for å erstatte skulderen hun hadde spist under middagen.[1]

Tantalos var sønn av Zevs[2] og en kvinne som het Plouto (Πλουτώ, «rikdom»).[3] Som andre helter i gresk mytologi som Thesevs (hans tippoldebarn) og dioskurene, hadde han en guddommelig og en dødelig forelder. Tantalos var far til Pelops, Niobe og Broteas. En rekke kvinner er vekselvis fremmet som deres mødre: Dione, Evryanassa, Klytie eller andre.

Grekerne brukte ordtaket «tantalesk straff» (gammelgresk: Ταντάλειοι τιμωρίαι, Tantáleioi timōríai), på norsk «tantaloskvaler»,[4] om de som har gode ting, men ikke har lov til å nyte dem.[5] Hans navn og straff er også kilden til det engelske ordet tantalize, som betyr å plage noen med synet av noe man ønsker, men samtidig holde det utenfor rekkevidde; erte ved å vekke forventninger som gjentatte ganger blir skuffet.[6][7]

Grunnstoffet tantal (Ta) er oppkalt etter Tantalos.[8]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

I dialogen Kratylos tar Platon for seg språkets filosofi og tolker Τάνταλος, Tántalos, som ταλάντατος, talántatos (akkusativ ταλάντατον, talántaton, i originalen), «som må tåle mye» fra τάλας, tálas, «elendig/ulykkelig».[9]

Ordet τάλας, tálas, har blitt fremmet som en arv fra urindoeuropeisk, men lingvisten R.S.P. Beekes avviser en indoeuropeisk tolkning.[10]

Mytologi[rediger | rediger kilde]

Tantalos, av Joseph Heinz den eldre, 1535
Den lidende Tantalos, maleri av Giovan Battista Langetti, før 1676

Tantalos ble sendt ned i Tartaros, den dypeste delen av underverdenen, reservert for straff for ugjerningsmenn; der ble han sett av Odyssevs da helten var på besøk.[11] Assosiasjonen til Tantalos med underverdenen understrekes av navnene til hans mor Plouto (Πλουτώ, «rikdom», som i gull og annen mineralrikdom), og bestemor, Kthonia (Χθωνία, «av jord»).

Tantalos var opprinnelig kjent for å ha blitt ønsket velkommen til Zevs’ bord i Olympos, slik som med Ixion. Der skal han ha misbrukt Zevs’ gjestfrihet og stjålet ambrosia (ἀμβροσία, «udødlighet») og nektar for å bringe det tilbake til sitt folk, og dessuten avslørt gudenes hemmeligheter.[12]

Mest kjent er myten at Tantalos ofret sin egen sønn Pelops. Han slaktet sønnen, skar ham opp, kokte ham og serverte ham i en bankett for flere guder for å teste deres allvitenhet. Gudene ble klar over menyens grufulle natur, så de rørte ikke ved tilbudet; bare Demeter, fortvilet over tapet av datteren Persefone, som spiste fraværende en del av guttens skulder.

Klotho, en av de tre moirer (skjebnegudinner), ble beordret av Zevs til å bringe gutten til live igjen. Hun samlet kroppsdelene og kokte dem i en hellig gryte, og bygde opp skulderen hans med en ny av elfenben gjort av Hefaistos og gitt av Demeter.

Den gjenopplivede Pelops vokste til å bli en usedvanlig kjekk ungdom. Guden Poseidon tok ham med til fjellet Olympos for å lære ham å bruke hestestridsvogner. Senere kastet Zevs Pelops ut av Olympos på grunn av hans sinne mot Tantalos.

Tantalos’ to andre barn fikk også grimme skjebner grunnet farens handling: Broteas skal ha fornærmet Artemis, og gudinnen gjorde ham sinnssyk slik at han kastet seg i en brann som drepte ham. Niobe skal ha fornærmet Leto, mor til Apollon og Artemis, og gudinnen fikk derfor drept alle de tolv barna hennes og Niobe selv til evig gråt.[1]

Tantalos’ straff for hans handlingen var å stå i en vannbasseng under et frukttre med lave greiner. Hver gang han strakte seg etter frukten, løftet grenene det tiltenkte måltidet fra hans grep. Hver gang han bøyde seg ned for å drikke, trakk vannet seg før han rakk å få noe.[1]

Over hodet hans ruver en truende stein, i henhold Pindaros,[13] som den som Sisyfos blir straffet for å rulle oppover en bakke.[14] Denne vonde skjebnen forbannet ham med evig fravær av næring.

I en annen fortelling ble Tantalos beskyldt for indirekte å ha stjålet hunden laget av gull skapt av Hefaistos (guden for metaller og smedarbeid) for at Rhea skulle passe på spedbarnet Zevs. Tantalos’ venn Pandareos stjal hunden og ga den til Tantalos for oppbevaring. Da Pandareos senere ble spurt om å gi hunden tilbake, benektet Tantalos at han hadde den, og sa at han «verken hadde sett eller hørt om en gyllen hund.» I følge Robert Graves i The Greek Myths, er denne hendelsen grunnen til at en enorm stein henger over Tantalo’' hode.[27] Andre oppgir at det var Tantalus som stjal hunden, og ga den til Pandareus for oppbevaring.[15]

Tantalus var også grunnleggeren av den forbannede slekten til Atrevs, der variasjoner av de grusomhetene fortsatte. Ulykker skjedde også som et resultat av disse handlingene, noe som gjorde slkten til gjenstand for mange greske tragedier. Gravhelligdommen til Tantalos skal ha vært ved fjellet Sipylos (tyrkisk Spil Dağı i nærheten av dagens by Manisa) i vestlige Anatolia,[16] men æresbevisninger ble utdelt ham på Argos, hvor en lokal tradisjon hevdet å ha oppbevart hans bein.[17] På Lesbos var det en annen helligdom i den lille bosetningen Polion og et fjell oppkalt etter Tantalos.[18]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «The myth of Tantalus», Greek Myths
  2. ^ Evripides: Orestien
  3. ^ Hard, Robin (2004): The Routledge Handbook of Greek Mythology: Based on H.J. Rose's ’Handbook of Greek Mythology’, Psychology Press, ISBN 9780415186360.
  4. ^ «Tantaloskvaler», Klisjer
  5. ^ Suda, tau.78
  6. ^ «tantalize», Dictionary.com
  7. ^ «tantalize (v.)», Online Etymology Dictionary
  8. ^ «Tantalum», The Royal Society of Chemistry
  9. ^ Platon: Kratylos, 395e
  10. ^ Beekes, R.S.P. (2009): Etymological Dictionary of Greek, Brill, s. 1449.
  11. ^ Homer: Odysseen, 11.582–92; Tantalus' overtredelser er ikke nevnt; de må således allerede ha vært velkjente for Homers tilhørere på slutten av 800-tallet f.Kr.
  12. ^ Evripides: Orestes 10; Pindaros, Olympiske oder 1.60 ff.
  13. ^ Pindaros: Åttende isthmianske ode, linje 10–12
  14. ^ Denne detaljen ble lagt til myten av maleren Polygnotos, i henhold til Pausanias (10.31.12), notert av Kerenyi (1959), s. 61.
  15. ^ Graves, Robert (1955): The Greek Myths (PDF), revidert 1960. Alkis Raftis, Dora Stratou Dance Theatre, Athen
  16. ^ Pausanias, 2.22.3
  17. ^ Pausanias, 2.22.2
  18. ^ Stefan fra Bysants, notert av Kerenyi (1959), s. 57, note 218.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gantz, Timothy (1993): Early Greek Myth. Baltimore: Johns Hopkins University Press.
  • Graves, Robert (2012): The Greek Myths. London: Penguin. ISBN 9780143106715.
  • Kerenyi, Karl (1959): The Heroes of the Greeks. New York/London: Thames and Hudson; s 57–61

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • (en) Tantalus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • [Bilder av Tantalos], The Warburg Institute Iconographic Database
  • «Tantalus», Encyclopædia Britannica 1911.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tantalos&oldid=24429160»