Polygnotos av Thasos
| Polygnotos av Thasos | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. århundre f.Kr. Thasos | ||
| Død | 5. århundre f.Kr. | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler | ||
| Partner(e) | Elpinice | ||
| Far | Aglaophon | ||
| Søsken | Aristophon | ||
Polygnotos av Thasos (gresk Πολύγνωτος) var en antikk gresk maler fra midten av 400-tallet f.Kr., sønn av Aglaophon som også var maler og Polygnotos' læremester. Han var født på øya Thasos, men kom til Athen og fikk borgerskap i byen.
På samme tid som den athenske statsmannen Kimon malte Polygnotos et bilde av erobringen av Troja på murene av Stoa Poikile (Den malte portal), og et annet med emne fra ekteskapene til den greske filosofen Leukippos' døtre i Anaceum. Det er nevnt av Plutark at historikerne og poeten og maleren Melanthios ga Polygnotos attesten at han malte ikke bare for penger, men også for sin gode følelser for athenerne. I hallen til Akropolis' inngang ble andre verker av ham utstilt. Det mest betydningsfulle var imidlertid hans freskoer i en bygning reist i Delfi av folket på Knidos. Emnene for disse var Odysseus' besøk i Hades og erobringen av Troja.
Det meste av maleriene til Polygnotos har gått tapt, men til alt hell har den reisende Pausanias etterlatt en omfattende beskrivelse av disse maleriene, figur for figur.[1] Fundamentet av bygningen har blitt gjenopprettet som følge av en fransk arkeologisk utgravning i Delfi. Fra disse bevisene har noen arkeologer forsøkt å rekonstruere maleriene, unntatt fargene på dem. Figurene var frittstående og sjelden overlappende, rangert i to eller tre rekker den ene over den andre, og ingen var mindre eller mer neddempet enn den andre. Det synes som om maleriene på denne tiden ble utført med den samme plan som de samtidige skulpturelle relieffene.
Vi lærer at Polygnotos benyttet seg av en sparsommelig fargepalett. Teknisk sett var hans kunst primitiv og hans fortreffelighet lå i skjønnheten av hans tegninger av enkeltfigurene, men spesielt i det «etiske» og de ideelle karakterer i hans kunst. Han hadde den samme storslåtte væremåte som den store Feidias, hans samtidige, og som han kanskje var læremester for. Enkelhet som var nær barnelik, stemning som både var edel og mild, store ynde og sjarm i utførelsen er noen av de superlativer som har blitt benyttet om hans verker i kontrast til de mer livlige, kompliserte og teknisk mer overlegne malerier fra den senere tid.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Pausanias: X. 25-31
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.