Þangbrandr

Þangbrandr
Født		900
Beskjeftigelse		Prest
Nasjonalitet		Norge

Tangbrand (Þangbrandr, Thangbrand, Theobrandus,, Þorbrandr) fl.997-999, var en kristen prest og misjonær som ble sendt til Island av den norske kong Olav Tryggvason for å omvende islendingene til kristendommen. Snorre Sturlason beskriver ham slik:

Da kong Olav Tryggvason hadde vært konge i Norge i to år, var det en saksisk prest hos ham som het Tangbrand. Han var en fæl villstyring og slåsskjempe, men ellers vellært klerk og en kjekk kar; men han var så ustyrlig at kongen ville ikke ha ham hos seg, og derfor sendte han ham ut i det ærende at han skulle dra til Island og kristne landet.

Snorre Sturlason, Olav Tryggvasons saga, kap. 73

Opprinnelse

Tangbrands opprinnelse er usikker. Snorre skriver at han var sakser. Han kan ha vært en sønn av den ellers ukjente Vilbaldus (Vilbald), greve av Sachsen eller erkebiskop av Bremen. Theodoricus monachus hevder at han var fra Flandern. Han kan også ha vært en klerk hos biskopen av Bremen.

Navnet synes å være germansk og kan komme fra oldtysk Dankbrant.

Møtet med Olav Tryggvason

Biskopen av Bremen var invitert til England av erkebiskopen av Canterbury, og hadde med Tangbrand i sitt følge. Der fikk Tangbrand i gave et skjold dekorert med den korsfestede Kristus. Da de returnerte til Bremen, møtte de Olav Tryggvason som fikk se Tangbrands skjold og skrøt av det. Tangbrand ga skjoldet til Olav, og fikk til gjengjeld kongens løfte om hjelp og beskyttelse om han skulle trenge det.

Misjonsferd i Norge

Tangbrand kom i konflikt med en av keiserens menn i krangel om en kvinne, og han drepte rivalen. Han måtte dermed flykte fra landet og kom til England, hvor han igjen møtte Olav Tryggvason. Kongen tok ham i sin tjeneste, og de dro til Norge. Her fikk Tangbrand i oppdrag å kristne folket i Hordaland. For å få midler nok til sin virksomhet, gikk han imidlertid etter hvert over til å plyndre de som fortsatt holdt fast på åsatroen.

Misjonær på Island

Som bot for denne virksomheten ble han av Olav i 997 sendt som misjonær til Island, hvor hans tidligere misjonærer Þorvaldr Kodránsson og Stefnir Þórgilsson hadde mislyktes. Tangbrand lyktes med å få Sídu-Hallr Þorsteinsson til å ta dåpen, og etter hvert også andre, som Njål Torgeirsson, hovedpersonen i Njåls saga. Men motstanderne var mange og innflytelsesrike, som også beskrevet i Njåls saga. Steinunn Revsdatter var gift med goden Gest på Hovgarda, og mor til skalden Hovgarda-Rev (Hofgarða-Refr Gestrson). Trolig var det i 998 at Tangbrands skip ble skadd i en storm, og Steinunn diktet to kvad eller løsviser der hun gotter seg over at guden Tor hadde påført Tangbrand skade, etter Finnur Jonssons oversettelse:

Tor kastet Tangbrands langskip ut av dets plass; han ristet og knuste skipet og slo det mot land; skipet vil aldri mer være i stand til å krysse havet, for den sterke stormen slo det sønder og sammen.

Den stridbare Tangbrand drepte Torvald Veile i kamp, og ble dømt fredløs på tinget. Etter to år på Island dro han tilbake til Norge, og måtte melde til kong Olav at han ikke hadde lyktes:

Samme høsten (999) kom Tangbrand prest fra Island til kong Olav. Han fortalte at det ikke hadde gått så glatt for ham; islendingene hadde laget nidviser om ham, sa han, og noen av dem ville drepe ham, og han trodde ikke det var noen utsikt til at det landet skulle bli kristent.

Snorre Sturlason, Olav Tryggvasons saga, kap. 84

Kong Olav ble først sint for dette og ville straffe alle islendinger, men noen kristne islendinger fikk snakket ham fra det. De hevdet at det var Tangbrands egen feil når han praktiserte vold og drap. Hans utenlandske opprinnelse kan også ha virket inn. Tross Tangbrands mislykkede ferd vedtok Alltinget på Island å innføre kristendommen i 1000.