Svingekrets

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En skjematisk svingekrets
En svingekrets (til venstre) som består av en ferrittspole og en kondensator brukt i en avstemt krets i mottakeren for et radiostyrt ur.

En svingekrets, også kalt en resonanskrets eller en avstemt krets, er en elektrisk krets som består av en spole, representert med bokstaven L, og en kondensator, representert med bokstaven C, som er koblet sammen. Kretsen kan fungere som en elektrisk resonator, som tilsvarer en stemmegaffel som lagrer energi som oscillerer på kretsens resonansfrekvens[1]

der

er resonansfrekvensen i Hz
er spolens induktans i H
er kondensatorens kapasitans i F

Svingekretser brukes enten for å generere signaler på en bestemt frekvens, eller å plukke ut et signal på en bestemt frekvens fra et mer komplekst signal; denne funksjonen kalles et båndpassfilter. Disse er sentrale komponenter i mange elektroniske enheter, særlig radioutstyr, som brukes i kretser som oscillatorer, filtre, mottakere og frekvensmiksere.

En svingekrets som bare består av en spole og en kondensator er en ideell modell, siden det forutsettes at det ikke skjer noe energitap på grunn av motstand. Praktiske realiseringer av en svingekrets vil alltid medføre tap som følge av motstander som er små, men større enn null, i komponenter og tilkoblede ledninger. Det er vanligvis ønskelig at en svingekrets skal svinge med minimal demping, slik at motstanden blir så lav som mulig. En kretsmodell som også omfatter motstand er en RLC-krets.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «3.8 LC-svingekrets» (PDF). Sjøkrigsskolen. 1999. s. 29. Besøkt 1. juni 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]