Svarthyll
| Svarthyll | |
|---|---|
| |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Sambucus nigra L., 1753 |
| Norsk(e) navn: | svarthyll |
| Biologisk klassifikasjon: | |
| Rike: | Planter |
| Divisjon: | Dekkfrøete planter |
| Klasse: | Tofrøbladete planter |
| Orden: | Kardeborreordenen |
| Familie: | Moskusurtfamilien |
| Slekt: | Hylleslekta |
| IUCNs rødliste: | |
| livskraftig | |
| Habitat: | mineralrik og fuktig jord i skogbryn og ved hus |
| Utbredelse: | se kartet |
| |
Svarthyll (Sambucus nigra) er et lite, løvfellende tre eller en stor busk. Den har først grønn og flat bark, med grove porer. Senere blir den lysegrå, men fortsatt med korkporer. Gammel bark er grå og furete. Knoppene er fiolette. Bladene har ovale småblader med saktakket rand. Oversiden er mørkegrønn, mens undersiden er lysegrønn. Svarthyll blomstrer i juni-juli, og blomstene sitter samlet i flate halvskjermer. De er små og fløtehvite. Lukten er søt og krydret. Fruktene er stor steinfrukter («bær»).
Ikke-synlige trekk[rediger | rediger kilde]
Svarthyllen er hurtigvoksende, tåler skygge, frost, salt og en del vind. Rotnettet består av tykke, kun svakt forgrenede, vidt utbredte røtter. De gjenkjennes lett på lukten. Grenene har tykk, hvit marg, som på gamle grener svinner bort og etterlater et hulrom. Blader og bark inneholder bitterstoffer, men ikke i så høy konsentrasjon som hos den nært beslektede rødhyllen. Hele busken, bortsett fra blomstene og de modne fruktene, er derfor giftig.
Størrelse[rediger | rediger kilde]
6 × 5 m (50 × 40 cm/år).
Bruk[rediger | rediger kilde]
Hyllen gror best i frodig, eventuelt litt fuktig jord, men kan også dyrkes i kalkholdig sandjord. Den tåler beskjæring godt. Den egner seg både til den indre delen av skogbryn, og til lebeplantninger. Det er viktig at man planter riktig sort svarthyll, da de fleste selvsådde svarthyllplanter ikke er hardføre. De modne fruktene er ettertraktet blant fugler.
Hyll er en gammel legeplante. Avkok av blomstene skulle virke feberstillende og svettedrivende, og bærene hjelpe mot forkjølelse og influensa. Blomstene brukes til hyllblomstdrikk, og kan også spises, for eksempel dyppet i tynn deig, frityrstekt og drysset med sukker. Bærene brukes til saft og suppe. Bærene har høyt innhold av A- og C-vitamin.
I gamle dager het det seg at gudinnen Frøya bodde i hyllen, og luket man hyllen ved huset sitt uten å plante en ny, var det fare for ulykke.
Deler av planten kan gi forgiftninger, slik som barken og de grønne fruktene. De modne fruktene er spiselige,[1] men det anbefales å varmebehandle saften av dem likevel.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Nielsen, Harald (1979). Giftplanter. [Oslo]: Cappelen. s. 128. ISBN 8202042259.
- ^ Grindeland, John Magne: svarthyll i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 13. september 2022.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) svarthyll i Encyclopedia of Life
- (en) svarthyll i Global Biodiversity Information Facility
- (no) svarthyll hos Artsdatabanken
- (sv) svarthyll hos Dyntaxa
- (en) svarthyll hos ITIS
- (en) svarthyll hos NCBI
- (en) svarthyll hos The International Plant Names Index
- (en) svarthyll hos Tropicos
- (en) Kategori:Sambucus nigra – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Sambucus nigra – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Sambucus nigra – detaljert informasjon på Wikispecies
- NIFAB – Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (UiT) Arkivert 8. februar 2012 hos Wayback Machine.
 | Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. | |