Studs Terkel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Studs Terkel
Født16. mai 1912[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
New York
Død31. okt. 2008[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (96 år)
Chicago
BeskjeftigelseJournalist, historiker, radiovert, skribent, dikterjurist, musikkjournalist, skuespiller
Utdannet vedUniversity of Chicago Law School
McKinley High School
NasjonalitetUSA
MorsmålEngelsk
SpråkEngelsk[5][6]
Medlem avAmerican Academy of Arts and Letters
PEN America[7]
Chicago Gay and Lesbian Hall of Fame (2001)[8]
Utmerkelser
13 oppføringer
Elijah Parish Lovejoy Award (2004)
National Humanities Medal (1997)
Pulitzer-prisen (1985)[9]
Four Freedoms Award - Freedom of Speech
George Polk Award (1999)
Thomas Merton Award (1998)
Peabody Award (1980)
Paul Robeson Award (1981)
Heartland Prize (2002)
Eugene V. Debs Award (1983)[10]
Ivan Sandrof Lifetime Achievement Award
Hugh M. Hefner First Amendment Award
National Book Award (1997)[11]
PseudonymStuds Terkel
Nettstedhttp://www.studsterkel.org
IMDbIMDb
Studs Terkel på Commons

Louis «Studs» Terkel (født 16. mai 1912, død 31. oktober 2008[12]) var en amerikansk sakprosaforfatter, historiker, skuespiller og radioprogramleder. Han mottok Pulitzer-prisen i kategorien General Non-Fiction i 1985 for boken The Good War og huskes særlig for sine fortellinger om vanlige amerikanere, og for å ha vært programleder for et radioprogram som ble sendt i Chicago gjennom en årrekke.

Terkels bøker kom ut på mange språk. Flere av bøkene hans har blitt gitt ut i norsk oversettelse.

Bakgrunn og oppvekst[rediger | rediger kilde]

Foreldrene var russiske jøder som hadde immigrert til USA. Hans far, Samuel Terkel, var skredder, og moren Anna (Annie) Finkel var sydame. Familien bodde i New York City da Studs Terkel ble født.[13] Da han var åtte flyttet han familien til Chicago, Illinois, hvor Studs Terkel ble boende mesteparten av livet. Han hadde to brødre, Meyer (1905–1958) og Ben (1907–1965). Han gikk på McKinley High School.[14]

Fra 1926 til 1936 drev foreldrene hans pensjonatet Wells-Grand Hotel, som også fungerte som et møtested for mennesker fra alle samfunnslag. Terkel mente selv at han hadde utviklet sin forståelse for og evne til å omgås med andre mennesker ved å bli kjent med så mange ulike pensjonatbeboere og andre gjester, i tillegg til alt han opplevde ved å frekventere Bughouse Square som lå like i nærheten av hjemmet.

Ekteskap og barn[rediger | rediger kilde]

I 1939 giftet han seg med Ida Goldberg (1912–1999). Ekteparet fikk ett barn, en sønn.

Utdannelse og yrkesvalg[rediger | rediger kilde]

Studs Terkel hadde tatt en lavere universitetsgrad i 1932 og ble uteksaminert som jurist fra University of Chicago i 1934 (og ble tatt opp i Illinois Bar Association året etter, noe som var og er et krav for å kunne arbeide som advokat i en delstat). Likevel fant han ut at i stedet for å arbeide som jurist ville han finne seg en jobb som hotellresepsjonist. Like etter at han hadde startet i sin nye jobb, ble han med i en lokal teatergruppe.[15]

Yrkesliv[rediger | rediger kilde]

Politisk befant Terkel seg på venstresiden. Han meldte seg inn i fagforeningen Works Progress Administrations Federal Writers' Project, og fikk radiojobber som varierte fra å være skuespiller i såpeoperaer, lese opp nyheter og sportsresultater, være plateprater på radio og skrive radiomanus og tekster til reklameinnslag. På slutten av 1940-tallet ga han stemme til ulike rollefigurer i radiokanalen WMAQs Destination Freedom -serie, der manuset var skrevet av Richard Durham.[16] Han ble etter hvert programleder for sitt eget radioprogram, som gikk på luften i perioden 1952–1997, med tittelen The Studs Terkel Program.[17] Programmet på én time ble sendt hver ukedag i løpet av disse 45 årene. På dette programmet intervjuet han gjester så forskjellige som Martin Luther King Jr., Leonard Bernstein, Mort Sahl, Bob Dylan, Alexander Frey, Dorothy Parker, Tennessee Williams, Jean Shepherd, Frank Zappa og Big Bill Broonzy .

På slutten av 1940-tallet og begynnelsen av 1950-tallet hadde Terkel også hovedrollen i Studs' Place, et tv-drama uten manus om eieren av en diner i Chicago som fikk besøk av stadig nye kjendiser og andre interessante personer. Sammen med TV-produksjonene Marlin Perkins' Zoo Parade, Garroway at Large, og barne-TV-serien Kukla, Fran, and Ollie har fått status som typiske eksempler på den typen TV-produksjoner som ble betegnet som "Chicago School of Television".[18] TV-programmet ble vist av kanalen NBC, som la det ned og svartelistet Terkel da han – som en av mange i McCarthy-tidens USA – ble mistenkt for å være kommunist.

I 1956 ga Terkel ut sin første bok, Giants of Jazz. Han fulgte opp i 1967 med sin første samling "oral histories", boken Division Street: America, der han gir stemme til 70 personer som reflekterer over hvordan det setter sitt preg på mennesker å leve og bo i en amerikansk storby. [19][20][21]

Terkel ble også utnevnt til «scholar-in-residence» ved Chicago History Museum. Han medvirket som skuespiller i filmen Eight Men Out, som bygget på den såkalte Black Sox Scandal; Terkel hadde rollen som avisreporter Hugh Fullerton, som prøver å avdekke at spillere på baseball-laget Chicago White Sox planla å tape med vilje i 1919 World Series. Terkel syntes det var spesielt morsomt å spille denne rollen, siden han selv var en stor fan av Chicago White Sox.

Terkel fikk kallenavnet «Studs» da han medvirket i en teateroppsetning der også en av de andre skuespillerne het Louis. For å holde de to fra hverandre, begynte regissøren å kalle Terkel for Studs etter hovedpersonen i en romantrilogi som Terkel holdt på å lese – Studs Lonigan, i James T. Farrells trilogi med samme navn.

Terkel ble hyllet for sin innsats for å bevare USAs «oral history». Hans bok "The Good War": An Oral History of World War Two fra 1985, der han lar vanlige folk fortelle om USAs krigsdeltagelse i andre verdenskrig, vant Pulitzer-prisen. Da han startet å arbeide med boken Hard Times: An Oral History of the Great Depression, samlet han inn fortellinger om det som har blitt kalt Den store depresjonen; det er et stort spenn i stemmene som kommer til orde i denne boken, fra Okies via innsatte som sonet fengselsdommer til representanter for de velstående lag av befolkningen.

I 1973 ga han ut sin første bok med egne erindringer, med tittelen Talking to Myself : A Memoir of My Times.[18]

I 1974 ga han ut Working, med undertittelen People Talk About What They Do All Day and How They Feel About What They Do – også denne boken fikk svært gode anmeldelser og solgte godt. Denne boken var også utgangspunktet for teateroppsetningen Working, som gikk på Broadway i en kort periode i 1978, og som TV-kanalen PBS spilte inn og viste i 1982. I 1995 mottok han Chicago History Museums «Making History Award» i kategorien Distinction in Journalism and Communications. I 1997 ble Terkel valgt inn i The American Academy of Arts and Letters. To år senere, i 1999, mottok han George Polk Career Award.

Studs Terkel fotografert i forkant av feiringen av han 95-årsdags på Chicago History Museum

I 2004 ble Terkel tildelt «Elijah Parish Lovejoy Award» samt en æresdoktorgrad i jus fra Colby College. I august 2005 gjennomgikk Terkel en vellykket åpen hjerteoperasjon . I en alder av 93 var han en av de eldste som gjennomgikk denne formen for kirurgi, og legene uttalte at den høye alderen tatt i betraktning restituerte han seg bemerkelsesverdig raskt etter operasjonen. Terkel røykte to sigarer om dagen frem til 2004.

Den 22. mai 2006 var Terkel med i et gruppesøksmål mot teleoperatøren AT&T Inc., for å stoppe praksisen med å utlevere data fra kundenes telefonbruk til National Security Agency uten rettskjennelse.[22] Han avga i den forbindelse følgende uttalelse:

Having been blacklisted from working in television during the McCarthy era, I know the harm of government using private corporations to intrude into the lives of innocent Americans. When the government uses the telephone companies to create massive databases of all our phone calls it has gone too far.

Søksmålet ble avvist av dommer Matthew F. Kennelly den 26. juli 2006. Dommer Kennelly begrunnet sin avgjørelse med å vise til et «state secrets privilege» som var blitt innført for å beskytte det offentlige fra å bli motarbeidet som følge av søksmål.

I et intervju i The Guardian i anledning hans 95-årsdag snakket Terkel blant annet om sin egen «mangslungne og særegne musikksmak, fra Bob Dylan til Alexander Frey, Louis Armstrong til Woody Guthrie ».[23]

Høsten 2007 ga Terkel ut en ny erindringsbok med tittelen Touch and Go.[24]

Terkel anså seg som agnostiker[25], noe han spøkefullt definerte som «en feig ateist» i et intervju i 2004 med Krista Tippett på American Public Medias Speaking of Faith.

Han ga et av sine siste intervjuer i forbindelse med dokumentaren Soul of a People, på Smithsonian Channel. Der fortalte han om sin deltagelse i fagforeningen Works Progress Administration .

Den siste gangen han opptrådte offentlig, i 2007, sa Terkel at han "fortsatt var med - men [var] klar til å gå".[26] Han ble også intervjuet i BBCs HARDtalk- program 4. februar 2008.[27] I oktober 2008 uttalte han seg om det nært forestående presidentvalget, der han gikk ut fra (og håpet) at Barack Obama ville bli valgt til president i USA, og ga Obama noen råd i den forbindelse.[28]

Terkel døde i sitt hjem i Chicago fredag 31. oktober 2008, 96 år gammel. Tidligere samme måned hadde han falt og skadet seg i sitt eget hjem, og kom seg aldri etter dette fallet.

Ettermæle og lydopptak[rediger | rediger kilde]

Ekstern lyd
audio icon</img> Louis Daniel Armstrong snakker med Studs Terkel på WFMT; 1962/6/24, 33:43, Studs Terkel Radio Archive [29]
audio icon</img> Lyrikeren og Poet Laureate Gwendolyn Brooks snakker med Studs – Poetry Month; 1967, 45:01, Studs Terkel Radio Archive [30]
audio icon</img> Studs Terkels Music Interviews, med utdrag av intervjuer med Bob Dylan, Janis Joplin, Oscar Peterson og Memphis Slim. Library of Congress [31]

Med utgangspunkt i en testamentarisk gave fra Terkel opprettet Chicago History Museum, Library of Congress og WFMT et lydarkiv kalt «Studs Terkel Radio Archive», der hele hans samling med intervjuopptak blir digitalt bevart for ettertiden.[32][33]

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Artikler[rediger | rediger kilde]

Bøker[rediger | rediger kilde]

Litteratur (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Tony Parker: Studs Terkel: A Life in Words[18]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Studs-Terkel, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000024289, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 31021516, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11926206b; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11926206b.
  6. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 33683555, Wikidata Q16744133 
  7. ^ PEN American Center Annual Report, pen.org, bind 2008-2009[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ chicagolgbthalloffame.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.pulitzer.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ debsfoundation.org[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.nationalbook.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ «Studs Terkel dies». Chicago Tribune (engelsk). 31. oktober 2008. Besøkt 26. mars 2024. 
  13. ^ Grimes, William (31. oktober 2008). «Studs Terkel, Listener to Americans, Dies at 96». The New York Times. Besøkt 17. november 2008. 
  14. ^ Terkel, Studs. Studs Terkel's Chicago. New York: New Press. ISBN 978-1-59558-718-3. 
  15. ^ Ammeson, Jane (28. mai 2007). Storytelling with Studs Terkel. Chicago Life. 
  16. ^ «Studs Terkel Biography». Old Time Radio Researchers – via YouTube. 
  17. ^ Stein, Alan H. [Studs Terkel fra Google Books [http://books.google.com/books?id=n3Xn7jMx1RYC Studs Terkel] fra [[Google Books]]] Sjekk |kapittel-url=-verdien (hjelp) |kapittel-url= mangler tittel (hjelp). I Sisson. The American Midwest: an interpretive encyclopedia. Indiana University Press. s. 498. ISBN 978-0-253-00349-2. «Studs Terkel»  URL-wikilenke-konflikt (hjelp)

    Terkel fikk også sitt eget talkshow på TV, som hadde tittelen Studs' Place og ble sendt fra november 1949 til det ble nedlagt i 1951.
  18. ^ a b c Robert O'Connor (15. mars 2012). «He’s a great listener». 3:AM Magazine. Besøkt 28. mars 2024. «[This is part of a series looking at the complete works of Studs Terkel. The last book was Studs’ most famous work, Working.]» 
  19. ^ Terkel, Studs (17. september 1967). Division Street: America. New Press. ISBN 978-1-59558-072-6. Besøkt 27. september 2016. 
  20. ^ Lyon, Peter (5. februar 1967). «Chicago Voices». The New York Times Book Review. Besøkt 30. august 2023. 
  21. ^ «Studs Terkel, Recordings from Division Street». Chicago History Museum. Besøkt 27. september 2016. «The Division Street Recordings : To listen to a sound, click on the file name of that selection. Real Audio is required for these recordings. If your system does not have Real Audio, it can be downloaded for free at http://www.real.com. | 23 records returned» 
  22. ^ (pressemelding) https://www.aclu.org/press-releases/author-studs-terkel-other-prominent-chicagoans-join-challenge-att-sharing-telephone. 
  23. ^ Younge, Gary (23. januar 2008). «Let Me Tell You A Story». The Guardian. 
  24. ^ «Terkel records life in a 'Touch and Go' way». USA Today. 19. desember 2007. Besøkt 15. oktober 2017. 
  25. ^ Allison (red.). This I Believe: The Personal Philosophies of Remarkable Men and Women. Henry Holt and Company. s. xxi. ISBN 978-0-8050-8658-4. 
  26. ^ Kogan, Rick (31. oktober 2008). «Studs Terkel dies». Chicago Tribune. Besøkt 13. november 2008. 
  27. ^ «Studs Terkel». BBC Hard Talk (engelsk). 4. februar 2008. Besøkt 26. mars 2024. 
  28. ^ Lifson, Edward (23. november 2008). «Studs for Obama». Huffington Post. 
  29. ^ "Louis Daniel Armstrong talks with Studs Terkel on WFMT; 1962/6/24". Studs Terkel Radio Archive. June 24, 1962. Retrieved September 27, 2016.
  30. ^ "Poet Laureate Gwendolyn Brooks talks with Studs – Poetry Month; 1967". Studs Terkel Radio Archive. 1967. Retrieved September 27, 2016.
  31. ^ "Studs Terkel's Music Interviews". Library of Congress. 2014. Retrieved September 27, 2016. Includes excerpts of interviews with Bob Dylan, Janis Joplin, Oscar Petersen, and Memphis Slim.
  32. ^ «Library Collaborates With Chicago History Museum To Preserve Radio Icon Studs Terkel's Historic Recordings». Library of Congress, Washington, D.C. 20540 USA. Besøkt 26. mars 2024. 
  33. ^ «The WFMT Studs Terkel Radio Archive | A Living Celebration». The WFMT Studs Terkel Radio Archive (engelsk). Besøkt 26. mars 2024. 
  34. ^ Terkel, Studs (1969). Rapport fra en amerikansk by. Gyldendal. 
  35. ^ Terkel, Studs (1982). Guds eget land : amerikanske stemmer. Gyldendal. ISBN 8205133018. 
  36. ^ Terkel, Studs (1985). "Den gode krigen" : beretninger om Annen verdenskrig. Gyldendal. ISBN 8205165017. 
  37. ^ Terkel, Studs (1994). Rase. Gyldendal. ISBN 8205222959. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Studs_Terkel&oldid=24362446»