Big Bill Broonzy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Big Bill Broonzy
Født26. juni 1893
Scott County
Død15. august 1958 (65 år)
Chicago
Beskjeftigelse Sanger, gateartist, sanger-låtskriver
Nasjonalitet USA
Musikalsk karriere
Sjangerblues
Instrumentgitar
PlateselskapBluebird Records, Chess Records

Big Bill Broonzy (døpenavn Lee Conley Bradley; sannsynligvis født 26. juni 1903[1] i Jefferson County, Arkansas; død 15. august 1958 i Chicago, Illinois) var en amerikansk bluesmusiker og låtskriver.

Liv og karriere[rediger | rediger kilde]

Broonzy hevdet selv at han ble født i Scott, Mississippi, men ifølge blues-historikeren Robert Reisman er Jefferson County, Arkansas mer sannsynlig. Også fødselsåret er usikkert: Broonzy påsto at han var født i 1893, men papirer i familien tyder på at 1903 er det riktige.[1] Han vokste opp nær Pine Bluff, Arkansas, dit familien flyttet kort tid etter at han var født.

Broonzy spilte musikk fra ung alder og lærte å spille fele på et selvlaget instrument. Fra starten av spilte han country blues på fele, hovedsakelig for et lokalt afro-amerikansk publikum. Etter å ha tjenestegjort to år i Europa under første verdenskrig, flyttet han i 1920 til Chicago. Influert av den urbane chicago blues-stilen la han vekk fela og lærte seg å spille gitar. For å klare seg økonomisk tok han strøjobber som tog-portør, fabrikkarbeider, kokk og vaktmester, samtidig som han regelmessig spilte under rent-parties og sosiale sammenkomster. Han gjorde sine første innspillinger for Paramount Records i 1927, men albumene solgte dårlig og anmelderne omtalte stilen hans som umoden og lite original.[2] Kunstnernavnet «Big Bill Broonzy» er avledet av en sang fra denne tida, «Big Billy Blues».

Tidlig i 1930-årene spilte han inn flere album i et band kalt Famous Hokum Boys, og etter 1936 opptrådte han i Big Bill and his Chicago Five. Etter at Robert Johnson døde, erstattet Broonzy ham i New York-showet From Spiritual To Swing. Dette innebar at han ble introdusert for et større hvitt publikum.

Gjennom 1940-årene ble Broonzy en stadig bedre låtskriver. Takket være et svært variert repertoar som omfattet ragtime, hokum blues, country blues, urban blues, jazz-inspirerte låter, folkemusikk og spirituals, var han i stand til å appellere både til et publikum med samme landsens røtter som han selv og til et mer blasert urbant publikum. I 1950-årene var han på flere vellykkede turneer i Europa og han gjorde opptak med blant andre Pete Seeger, Sonny Terry, Brownie McGhee og Leadbelly. Fra 1953 kunne han endelig leve av musikken.

Broonzy døde av strupehodekreft.

Betydning[rediger | rediger kilde]

Broonzy hadde en lang og variert karriere, og regnes som en av nøkkelfigurene i utviklingen av bluesen på 1900-tallet. Han var en utmerket gitarist og skrev over 350 låter som influerte bluesstørrelser som Muddy Waters og Memphis Slim. I mange sanger beskriver han som få andre overgangen fra landsbygda til storbyen.[3]

I 1980 ble Broonzy innlemmet i Blues Hall of Fame.

Diskografi i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • 1927: Big Bill's Blues, Paramount
  • 1928: Down in the Basement Blues, Paramount
  • 1930: Station Blues, Paramount
  • 1931: Big Bill Blues, Champion
  • 1935: Take Your Hands Off Her, Bluebird
  • 1952: « Big Bill Broonzy A Paris», Vogue LD 605-30 Vol. 33
  • 1957: His Story, intervjuer og annet Studs Terkel, Folkways Records, [1]
  • 1959: Blues with Big Bill Broonzy, Sonny Terry and Brownie McGhee, Folkways Records
  • 1989: Big Bill Broonzy Sings Folk Songs, Smithsonian Folkways
  • 2000: Trouble In Mind, Smithsonian Folkways

Kilder[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Big Bill Blues. William Broonzy's Story As Told To Yannick Bruynoghe (selvbiografi, 1955)
  • David Dicaire: Blues Singers (1999)
  • Bob Riesman: I Feel So Good: The Life and Times of Big Bill Broonzy. University of Chicago Press 2011 books.google.co.uk

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Stambler, Irwin (1983). The Encyclopedia of Folk, Country & Western Music. New York: St. Martin's Press. s. 73. ISBN 0-312-24818-0. 
  2. ^ Samuel B. Charters: The Country Blues. London 1960. Michael Joseph. S. 117f.
  3. ^ Barlow, William (1989). "Looking Up at Down": The Emergence of Blues Culture. Temple University Press. pp. 301–303. ISBN 0-87722-583-4.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]