Storhjelm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Storhjelm
Storhjelm
Storhjelm
Vitenskapelig(e)
navn
:
Aconitum napellus
L., 1753
Norsk(e) navn: Storhjelm
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planteriket
Divisjon: Karplanter
Klasse: Blomsterplanter
Orden: Ranunculales
Familie: Soleiefamilien
Slekt: Aconitum
IUCNs rødliste:
livskraftig
Antall arter: 300
Habitat: fuktig mark i skog og fjell
Utbredelse: nordlige halvkule
Arter:
Giftig

Storhjelm (Aconitum napellus) eller Venusvogn er en vakker høyreist blomst i soleiefamilien.

Den er flerårig og en kjent og kjær prydplante her i landet. Storhjelm har en stiv opprett stengel som kan bli opptil 100-120 cm høy med flikete, blanke blader. Den blomstrer med dypblåfiolette blomster i juli til august. Den kan bli en del forgreinet og har ofte relativt lange blomsterstilker. Storhjelm liker jevn fuktighet og kan trives i sol eller lett skygge.

Nærbilde av blomst.

Storhjelm er svært hardfør og var tidligere en av de mest brukte hageplantene i Nord-Norge. Planten ble ofte brukt som "fattigmannshekk" i gamle dager. I Hornindal ble den kalt for "Fruens tøffel". Andre steder ble den kalt for "Studenternæse" eller "Duva". Storhjelm er en nær slektning av Tyrihjelm som vokser vilt i Norge.

Hele planten er meget giftig og hører til de mest giftige hageplantene vi har. Munkene innførte den som klosterhageplante og den kan spre seg med frø. Storhjelm har blitt forvillet mange steder i Norge. I Norden er Storhjelm første gang beskrevet i Danmark i 1563, under navnet Napellenurt. Storhjelm ble tidligere brukt i medisin, som til bedøvelse og i romertiden ble den brukt som gift til fienden.

Plansje av Storhjelm.

Storhjelm kan ofte stå igjen på tuftene ved fraflyttede hus og den blir svært gammel som hageplante. Det finnes også rosa og hvite varianter av storhjelm, aconitum napellus 'Carneum, aconitum napellus 'Rubellum og aconitum napellus 'Album.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]