Steen Giebelhausen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Steen Giebelhausen
Født26. nov. 1879[1]Rediger på Wikidata
Fredrikstad
Død24. juni 1941Rediger på Wikidata (61 år)
Riga
BeskjeftigelseForretningsdrivende, skipsreder, trelasthandler, jockey Rediger på Wikidata
FarFredrik Waldemar Giebelhausen
SøskenAnna Backer
NasjonalitetNorge

Steen Friis Giebelhausen (1879–1941) var en norsk skipsreder, grossist, godseier og finansmann med forretningsinteresser i Skandinavia, Baltikum og Russland. Han tjente en stor formue i jobbetiden under den første verdenskrig og ble en kjent skikkelse innen Københavns selskapsliv. Han eide flere gods i Danmark før han gikk fallitt i 1922, og måtte begynne forfra som trelasthandler i Riga. Selv om han var norsk statsborger, ble han av uklare grunner arrestert og henrettet av det sovjetiske hemmelige politiet NKVD i 1941.

Familie og oppvekst i Fredrikstad[rediger | rediger kilde]

Han var født og oppvokst i Fredrikstad, men hadde sterke slektsbånd til Danmark.

Farsslekten Giebelhausen var av baltisktysk opprinnelse.[2][3] Faren var Fredrikstads bylege og ordfører Fredrik Waldemar Giebelhausen, som var født i Kristiania av det danske skuespillerparet Christian Christopher og Signe Giebelhausen, som arbeidet ved Christiania Theater.[4] Fredrik hadde også meldt seg som frivillig og tjenestegjort som militærlege under den dansk-tyske krigen i 1864.[5][6]

Moren var Marie Elisabeth Friis, som var oppfostret hos sin farbror Jens Friis, sogneprest i Havdrup, sør for Roskilde.[7][8]

Blant Steen Giebelhausens søsken var kvinnesaksforkjemperen Anna Backer, gift med trelasthandler, ordfører og stortingsmann Zacharias Backer.[9]

Utdannelse og forretninger før krigen[rediger | rediger kilde]

Han gikk Porsgrunn kommunale middelskole[10] og toårig kurs ved Kristiania handelsgymnasium.[11] Han oppholdt seg også tre år i London. Tilbake i Fredrikstad trådte han inn i sin brors trelastforretning og kjøpte Skotvedtsaga på Gressvik, men de gikk konkurs et par år senere.[12][13][14]

Han etablerte sin egen trelast-, agentur- og kommisjonsforretning i Kristiania med avdelingskontorer i Riga og Arkhangelsk.[15] Senere opphørte kontoret i Arkhangelsk til fordel for St. Petersburg. Han drev også rederivirksomhet med dampskipsselskapet Perra.[16]

I 1914 begynte han å importere akevitt fra Løiten Brænderi til Riga, som den gangen var under russisk herredømme.[17] Giebelhausens trelastforretning – med sagbruk og skogeiendommer – gikk tapt som følge av tyskernes innrykk i Latvia under verdenskrigen.[14]

«Gulasjtiden» i København[rediger | rediger kilde]

Herregården Hesbjerg ved Odense var blant de godsene som Steen Giebelhausen kjøpte i Danmark. Han måtte selge Hesbjerg på tvangsauksjon i 1922.

Han flyttet til København, hvorfra han fortsatte med befraktning og skipsassuranse.[2][3][14][18] I «det glade København» i krigsårene var det flere forretningsmenn som tjente store formuer på aksjespekulasjon, befraktning og vareeksport til de krigførende landene. Mest beryktet var de store mengdene gulasj på boks, ofte med bedervet kjøtt, som feltrasjoner til tyskerne. «Gulasjbaroner» som Steen Giebelhausen levde et utsvevende liv med prangende forbruk.[3][19][20][21]

Det ble sagt at han på et tidspunkt var Danmarks rikeste mann.[2][3] Han ble anslått til å være god for 20–30 millioner kroner i daværende pengeverdi.[18]

«Han eide snart herregårder i Danmark, skoger i Russland og kveg og veddeløpshester i Tyskland. Titt og ofte under krigen dukket han opp i København, hvor han var de norske bohemers og kunstneres mesén.»[17]

I et minneord skrev Berlingske at «det gikk ry om hans fantasifulle og overdådige gjestebud i villaen i Klampenborg».[3] Han kjøpte i tillegg et stort antall herregårder, noe som vakte både beundring og misbilligelse, men som også bidrog til hans økonomiske ruin.[3][18][22]

Han gjorde seg spesielt bemerket for sin stall med fullblodshester – sommeren 1920 skal den fortsatt ha talt 80 hester. Han ble også en anerkjent veddeløpsrytter.[2][14][23] «Fysisk velutrustet, en liten elegant jockeyskikkelse», har det blitt skrevet om ham.[18]

Fallitt etter krigen – tilbake til Riga[rediger | rediger kilde]

Karkikaturtegning av Storm P som viser en gulasjbaron som står overfor døden.
Tegning: Robert Storm Petersen/Det Kongelige Biblioteks billedsamling

Mange av «gulasjbaronene» tapte sine formuer etter krigen. Etter krakket i Landmandsbanken (nå Danske Bank), hvor han var en stor aksjonær, måtte Giebelhausen i 1922 selge sine gjenværende eiendeler med store tap. Han tok med seg familien til Riga, hvor han begynte forfra og med tiden bygde en stor forretning innen blant annet trelast, skipsmegling og pelsdyroppdrett.[2][18][24][25] Han ble også formann i Den norske forening i Riga.[24]

Han var gift med russisk-latviske Zinaida Kaschum (1899–1957). De fikk en sønn, Steen Christian Giebelhausen (1921–1987).[26][27]

Den latviske flyktningen Trolli Neutzsky-Wulff mintes om Steen Giebelhausen fra sin barndom i Riga at «selskapene i hjemmet hans var glansfulle. Bordet var dekket med damask og krystall, og vi spiste på tallerkener av sølv. I disse sorgløse dager drømte ingen av oss om hvilken skjebne han og mange av de andre forsamlede skulle få».[28]

Arrestert og henrettet av NKVD[rediger | rediger kilde]

Mellom 1939 og 1941 ble baltisktyskere tvangsflyttet fra Estland og Latvia til de tyske østområdene som et ledd i de tysk-sovjetiske befolkningsutvekslinger. De fleste av de omkring 40 nordmennene i Riga forlot også Latvia etter at Sovjetunionen okkuperte landet i juni 1940.[29] Giebelhausen var blant de få som ble igjen.[26]

Fra og med juni 1941 ble mange baltisktyskere og andre innen eliten i Latvia utsatt for forfølgelse. Ifølge venner og familie hadde Steen Giebelhausen aldri vist noen politisk tendens, og forholdt seg rolig til okkupasjonen.[18][26] Likevel ble han i juni 1941 arrestert av NKVD og ført til Riga sentralfengsel, hvor han sammen med 98 andre sivile ble torturert og henrettet uten dom. To andre norske statsborgere som ble henrettet, var skogforvalter Syver Karstensen fra Gressvik og en Lieng, som arbeidet på Giebelhausens revefarmer. Steen Giebelhausens kone og sønn unnslapp. Hendelsen ble vidt omtalt i den tyskkontrollerte pressen i Norge og Danmark.[24][26][30]

Politiken skrev ved meldingen om hans død:

«Ved Giebelhausens død sluttes en av den forrige krigs strålende livsskjebner på tragisk måte. Han skildres av alle som et elskelig menneske, og hans død vekker sorg hos mange gamle venner.»[18]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Digitalarkivet, «Statsarkivet i Oslo (SAO): Fredrikstad domkirkes prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1878–1894», side(r) 31, besøkt 24. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e «Krigen satte punktum for en eventyrers liv». Haugesunds Avis: 11. 13. september 1941. 
  3. ^ a b c d e f «Steen Giebelhausen, et liv rikt på gyldne eventyr, hård motgang, og energisk arbeide». Moss Avis: 6. 13. september 1941. 
  4. ^ Jensson, Liv (1981). Biografisk skuespillerleksikon: norske, danske og svenske skuespillere på norske scener særlig på 1800-tallet. Oslo, Bergen og Tromsø: Universitetsforlaget. s. 60. ISBN 82-00-05622-8. 
  5. ^ Anker, Carl Johan (1887). Norske Frivillige i de danske Forsvarskrige fra 1848–50 og i 64. Kristiania. s. 42–43. 
  6. ^ «Forsvarets Arkiver (FOARK): Medaljesager: Ansøgninger om erindringsmedalje, Norge og Sverige» (dansk). Rigsarkivet. Besøkt 19. juli 2020. 
  7. ^ «Kirkebøger: København, Hvidovre. Kontraministerialbog (1813–2003)» (dansk). Rigsarkivet. s. 2. Besøkt 24. juli 2020. 
  8. ^ «Folketælling 1860: Landdistrikter: København, Tune, Havdrup» (dansk). Rigsarkivet. s. 1. Besøkt 24. juli 2020. 
  9. ^ Schilbred, C.S. (1972). Slekten Backer fra Holmestrand: en illustrert beretning med slektstavler. Oslo. s. 131–133. 
  10. ^ «Sten Friis Giebelhausen». Porsgrunns Dagblad: 2. 11. september 1941. 
  11. ^ Holtsmark, G. (red.) (1925). Festskrift til femti års jubileet ved Oslo Handelsgymnasium. Oslo. s. 143. 
  12. ^ Dehli, Martin (1987). Fredrikstad bys historie. Bind 4: Fredrikstad i krigstid og krisetid, 1914–1940. Fredrikstad kommune. s. 27. 
  13. ^ Jacobsen, A.J. (1952). J.N. Jacobsen: lastehandleren, samfundsborgeren og hans tid. 3. Oslo: Cammermeyer. s. 166. 
  14. ^ a b c d «Steen Giebelhausen fortæller om sig selv». Dagbladet: 10. 9. juni 1918. 
  15. ^ Kristiania adressebog for 1912. 34. Kristiania: A. Sabro. 1912. 
  16. ^ Handelsregistre for Kongeriket Norge. Utgitt på offentlig foranstaltning. Kristiania. 1916. s. 1707–1708. 
  17. ^ a b Syversen, Odd Magnar (2000). Akevitt! Linjer om Løiten (3 utg.). Løiten Brænderi. s. 114–115. ISBN 82-995700-1-8. 
  18. ^ a b c d e f g «Da Steen Giebelhausen moret seg med å samle på danske herregårder». Porsgrunns Dagblad: 6. 10. september 1941. 
  19. ^ Christiansen, Niels Finn. «Gullaschbaroner og børsspekulanter». Danmarkshistorien (dansk) (digital utg.). lex.dk. Besøkt 24. juli 2020. 
  20. ^ «Grever, godsejere og gullaschbaroner, episode 4:6» (TV-program) (dansk). Produsert av Liv Thomsen og Charlotte Lønstrup. Sendt på DR 2, juli 2016. Besøkt 19. juli 2020. 
  21. ^ Haugstad, Børre (2017). Tryggve Sagen. Gutten Norge glemte. Oslo: Schreibtisch. ISBN 978-82-690-0772-5. 
  22. ^ «Nordmænd og danske herregaarder». Norges Handels- og Sjøfartstidende: 7. 10. november 1921. 
  23. ^ Giertsen, Christian August (1930). «Norske veddeløpsryttere i utlandet». I Henriksen, Fr. G. Festskrift utgitt i anledning av De norske officerers rideklubs 50-års-jubileum. Oslo: Haakensen & Co. s. 50. 
  24. ^ a b c «Nordmann drept i Riga». Østlendingen: 4. 6. september 1941. 
  25. ^ Norges Eksportkalender for Aaret 1921. Utgitt av Norges oplysningskontor for næringsveiene (9 utg.). Kristiania: Cappelen. 1921. s. 452. 
  26. ^ a b c d Gjessing, Dagfinn (4. februar 1944). «Steen Giebelhausens skjebne». Aftenposten (aften utg.): 2. 
  27. ^ «Bildeinformasjon fra Fredrikstad Museum». digitaltmuseum.no. Besøkt 2. mars 2021. 
  28. ^ Neutzsky-Wulff, Trolli (23. februar 1953). «Men minnene lever – en flyktning drømmer seg tilbake til barndomsminnene fra hjemlandet». Tromsø: 3. 
  29. ^ «I høiden to-tre nordmenn igjen i Latvia». Aftenposten (aften utg.): 5. 9. september 1941. 
  30. ^ «Alle skandinaver i Riga drept». Buskeruds Blad. NTB: 3. 10. september 1941. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Steen_Giebelhausen&oldid=24151523»