Stanisław Hosius

Stanisław Hosius
Født		5. mai 1504 Kraków
Død		5. aug. 1579 (75 år) Capranica Prenestina Capranica
Beskjeftigelse		Skribent, katolsk prest (1543–), lyriker, diplomat, katolsk biskop (1550–)
Embete		Kardinal (1561–) Camerlengo of the Sacred College of Cardinals (1571–1572) kongelig sekretær ved det polske hoff biskop av Warmia (1551–) biskop i Kulm (1549–) Apostolic Nuncio to Emperor (1560–1561) biskop
Utdannet ved		Universitetet i Bologna Universitetet i Padova Det jagellonske universitet
Far		Ulryk Hozjusz
Nasjonalitet		Det kongelige Preussen Polen-Litauen
Gravlagt		Roma Santa Maria in Trastevere
Våpenskjold
Stanisław Hosius på Commons

Stanisław Hosius (eller Hozjusz, Hozius, Hozjus, Hoe, Hos, Hosz, fornavnet alternativt stavet Stanislaus; født 5. mai 1504 i Kraków, død 5. august 1579 i Capranica i Italia) var katolsk biskop og kardinal som virket i Polen, Preussen og Italia.

Liv og virke

Bakgrunn

Han ble født av tyske foreldre i Kraków. Faren, Ulrich Hos, kom fra Pforzheim og var prokurator for byen Wilno i den polske konges tjeneste. Stanisław bodde i Kraków og Wilno i barneårene.

Stanisław ble utdannet ved universitetet i Kraków (bacclaureatus artis 1520), og han ble privatsekretær for Krakóws biskop og Polens visekansler Piotr Tomicki og privatlærer for hans nevøer. Senere studerte han videre i Italia, både i Padova (humanistiske fag under Lazaro Buonamico, og teologi) og i Bologna (humanistiske fag under Romulo Amasio, jus under Ugo Buoncompagni, den senere pave Gregor XIII – doktorgrad utroque iure 8. juni 1534). Han talte tysk, polsk og latin.

Etter studiene vendte han tilbake til Kraków og ble igjen biskop Tomickis privatsekretær. Da biskopen døde i 1535 fortsatte han som sekretær for den nye polske visekansler, Jan Choiński, biskop av Płock. Etter at biskop Choiński døde i 1538 ble han kongelig sekretær.

Hosius var da allerede blitt provost av Wieluń og av Wiślica, og i 1538 ble han kannik ved domkapittelet i Frauenburg. To år etter ble han også kannik ved domkapittelet i Kraków, og i 1542 også ved kapittelet i Sandomierz.

Prest

Han ble presteviet i 1543 og fikk i 1546 menighetene i Gołąb og Radłów.

Biskop

Den 12. juli 1549 ble han valgt til biskop av Chełmno. Før han ble bispeviet sendte kong Sigismund I ham som legat til kong Ferdinand I i Praha og til keiser Karl V i Brussel og Gent, og lyktes i å få i stand en offensiv og defensiv allianse mellom Polen og disse to monarkiene.^{[trenger referanse]} Bispevielsen fant sted i Kraków den 16. mars 1550; det var byens biskop Samuel Maciejowski som foretok ordinasjonen.

Kort tid etter, den 25. juli 1550, ble han utnevnt til Inquisitor hæreticæ pravitati for å stanse spredingen av protestantisk lære i bispedømmet Pomesania.

Den 2. mars 1551 ble han postulert til biskop av Ermland av domkapittelet der. I juni 1551 fikk han ved provinsialsynoden i Piotrków i oppdrag å forfatte en katolsk trosbekjennelse, som så ble akseptert og undertegnet av alle biskopene. I mai 1558 kalte paven ham til Roma. Pave Pius IV utnevnte ham til legat til det keiserlige hoff i Wien for sammen med keiser Ferdinand I av Det tysk-romerske rike å tilrettelegge for en gjenopptakelse av Tridentinerkonsilet, og for å forsøke å få keiserens sønn, prins Maximilian av Böhmen, som var blitt protestant, til å vende tilbake til katolisismen. Etter flere måneders metodisk forklaring av den katolske tro, lyktes ham dette.

Kardinal

Hosius ble deretter kreert til kardinal av pave Pius IV ved konsistoriet den 26. februar 1561. Han fikk San Lorenzo in Panisperna som tittelkirke. Hans titulus ble skiftet om på flere ganger, blant annet til Santa Sabina (1565) og San Clemente (1570).

Som legat til Tridentinerkonsilet fra 10. mars 1561 forsvarte han aktivt pavens læremyndighet og var viktig for at konsilet ble vellykket. Han lyktes i å få konsilsdekretene velvillig mottatt ved den polske riksdagen i Parczów den 7. august 1564 og promulgerte tridentinerdekretene i sitt bispedømme i august året etter.^{[trenger referanse]}

Han deltok ved pavevalget i 1565–1566 som endte med valget av kardinal Michele Ghisleri til pave Pius V. Han ble pavelig legatus a latere i Polen i desember 1566. Senere var han polsk ambassadør til Pavestolen i 1569.

Han døde den 5. august 1579 i Capranica i bispedømmet Sutri nær Roma og ble begravet i kirken Santa Maria in Trastevere i Roma.

Litteratur

• Anton Eichhorn Der ermländische Bischof und Cardinal Stanislaus Hosius. Band 1: Von seiner Geburt bis zur Erlangung der Cardinalswürde. Mainz 1854, Mal:Google Buch.
• Johann Samuel Ersch, Johann Gottfried Gruber: Allgemeine Encyclopädie der Wissenschaften und Künste. Band Sect. 2 T. 11, S. 93, Digitalisat.
• (de) Theodor Hirsch: «Hosius, Stanislaus». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 13, Duncker & Humblot, Leipzig 1881, s. 180–184.
• Arno Sames: Religion in Geschichte und Gegenwart (RGG). 4. Auflage, Bd. 3. S. 1912.
• (de) Hubert Jedin: «Hosius, Stanislaus.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 9, Duncker & Humblot, Berlin 1972, ISBN 3-428-00190-7, s. 650 f. (digitalisering).
• Benrath: Realenzyklopädie für protestantische Theologie und Kirche (RE). 3. Auflage Bd. 8. S. 382–392.
• Theologische Realenzyklopädie (TRE), Bd. 15. S. 598–600.
• Lexikon für Theologie und Kirche (LThK). 3. Auflage Bd. 5. S. 284.
• (de) Friedrich Wilhelm Bautz: «HOSIUS [Hozius, Hozjus], Stanislaus» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 2, Hamm 1990, ISBN 3-88309-032-8, sp. 1072–1074.
• Hans-Jürgen Karp: Reiche und Territorien in Ostmitteleuropa.
• Heinz Scheible: Melanchthons Briefwechsel. Personen 12. Stuttgart-Bad Cannstatt 2005, ISBN 3-7728-2258-4.
• Hans-Jürgen Karp, Bernhart Jähnig: Stanislaus Hosius. Sein Wirken als Humanist, Theologe und Mann der Kirche in Europa. Aschendorff, Münster 2007, ISBN 978-3-402-15705-3.

Eksterne lenker

• Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church