St. Victor-klosteret
St. Victor-klosteret | |||
---|---|---|---|
Land | Kongeriket Frankrike, Frankrike | ||
Sted | Paris | ||
Etablert | 1113 (Julian) | ||
Kart | |||
St. Victor-klosteret 48°50′47″N 2°21′21″Ø | |||
St. Victor-klostret i Paris var et rikt og påvirkningsfullt kloster som ble grunnlagt i 1108 og var i bruk fram til den franske revolusjonen i 1790. Klostret dannet sin egen orden, St. Victor-ordenen (viktorinerne). Det var en regulær klosterorden (latin Liber Ordinis Sancti Victoris). Ordenen hadde stor innflytelse i Vest- og Nord-Europa under høgmellomalderen.[trenger referanse]
Historie
[rediger | rediger kilde]Klostret ble grunnlagt i 1108 av teologen og filosofen Vilhelm av Champeaux, som ble kannik i et prestefellesskap som fulgte reglene til augustinerordenen. I tillegg fulgte klosterbrødrene de detaljerte levereglene til benediktinerordenen.[trenger referanse] Klostret utviklet seg etter hvert til en viktig kilde for gregorianske ideal om reform av kirken, prestevirket og geistlig moral.[trenger referanse]
Vilhelm ble biskop av Châlons-sur-Marne i 1113, og Gilduin ny leier av klostret.
Klosteret vokste seg rikt gjennom gaver fra kongelige, adelige og paver, og fikk stor innvirkning på andre kannik-samfunn i Europa, som St. Geneviève-klostret i Paris, St. Augustin i Bristol, San Pietro ad Aram i Napoli og Æbelholt kloster på Nordsjælland. Som et eksempel testamenterte kong Ludvig VIII av Frankrike (1187–1226) gaver til 40 klostre...(?)[trenger referanse] Flere viktige personer innen kirken var innom klostret, som Hugo av Sankt Victor, italienske Petrus Lombardus, engelske Thomas Becket og flere andre.[trenger referanse]
Religiøse og ikke-religiøse sluttet seg til klostret eller gikk på skole der, mellom annet Pierre Abélard, erkebiskopene Øystein Erlendsson og Tore Gudmundson i Nidaros. Skolen ved klostret var sammen med dem ved St. Geneviève-klostret og Notre-Dame de Paris, utgangspunktet for Universitetet i Paris som oppsto rundt 1200.[trenger referanse]
Nedgang og nedleggelse
[rediger | rediger kilde]Den store geografiske spredningen av klosterne, dårlig forbindelse mellom dem og liten interesse fra abbedene i Paris i de andre klostrene, førte snart til at St. Victor-ordenen løste seg opp. Pave Benedikt XIIs reform av kannikordenen i 1339 gjorde slutt på St. Victor-ordenen.
I 1633 ble klostret tatt inn i den augustinske Congrégation de France.[trenger referanse]
På 1600-tallet ble klostret forbundet med jansenismen, som den katolske kirken erklærte som vranglære.[trenger referanse] De gikk gjennom harde tider både på 1600- og 1700-tallet.[trenger referanse]
Klostret ble stengt i 1790 under den franske revolusjonen og bygningene solgt som statseiendom. Bygningene ble revet i 1811. I dag finner en Jussieu-området og parken Jardin des plantes de Paris på det tidligere klosterområdet.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Patrice Sicard (2001), «Saint-Victor at Paris, House and Order of», i: André Vauchez, Encyclopedia of the Middle Ages
- Johnny Grandjean Gøgsig Jakobsen (2001), «Abbed Vilhelms idealer», Kirkehistoriske Samlinger (København: Selskabet for Danmarks Kirkehistorie), http://www.jggj.dk/vilhelms.htm
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Abbaye de Saint-Victor ved Villes spiser Monument (fransk)
- Abbey of St. Victor (forskning rundt klostret på 1100-tallet, engelsk)