Spel-Fredrik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Karl Fredrik «Spel-Fredrik» Andreassen (født 1844 på Biri, død 1920 på Nordli) var en romani og reisende spellemann og fortinner, ble kalt «Spel-Fredrik», «Spellmann-Fredrik», «Bikkje-Fredrik» og senere, «Gammel-Fredrik». Ved folketellingen i 1900 (Oppdal) kalte han seg for «Karl Fredrik Moe». Han spilte vanlig fiolin. Kallenavnet «Spel-Fredrik» er også blitt brukt om andre reisende spellemenn i norsk folketradisjon.

Karl Fredrik Andreassen[rediger | rediger kilde]

Familie og reiser[rediger | rediger kilde]

Ifølge kirkeboka for Biri for 1844, ble «Carl Fredrik» født 2. mai og døpt 5. mai. Videre, forteller dokumenter at han var sønnen til skorsteinsfeier/ blikkenslager/ kobberslager/ hesteskjærer Andreas Olsen og kone Agnete Olsdatter. Familien reiste i store deler av Østlandet og Midt-Norge.[1][2]

Med hjelp av kirkebøker, folketellinger og passopplysninger i arkivene etter fogd og politimester, er det mulig å følge «Spillemand og Fortinder» Karl Fredrik Andreassen på reiser gjennom en del år.[3] Historier forteller at «Spel-Fredrik» reiste ofte alene, men man kjenner til to kvinner i hans liv:

1) Oldebarnet til «Fant-Karl» Karl J. Rosenberg, Anne Katrine Gudbrandsdatter (1847 Nordli-1906 Lesja) ble mor til hans tre døtre, Marie Magdalene (1866) Anna Gustava (1869) og Marte Fredrikke (1877).[2] Flere artister/musikere, bl.a. Åge Aleksandersen, Laila Yrvum og Hilmar «Bussi» Karlsen Rosenborg[4] er blant etterkommerne etter disse.

2) Fredrik reiste senere med Johanne Juliane Pettersdatter Bodin (f. 1845 Värmland).

I januar 1955, fikk Hilmar Alexandersen besøk fra NRK folkemusikkansvarlig, Rolf Myklebust. Alexandersen fortalte da om «Gammel-Fredrik», og om Fredriks siste dager: «Ja, det siste jeg hørte om 'n Gammel-Fredrik, det var igrunnen tragisk. Da reist'n opp til Lifjell, opp til Tutsås i Nordli. Og da var det midtvinters. Og veldig kaldt. (...) Når han kom dit hadde han vondt i beina, for han ha' frøst begge føttene. Og (…) han gikk og spelt fele, men han hompa og gikk. Men så vart'n liggendes der en 8-dagers tid og det vart itt' nå' rart. Dem henta nå lege. Visste seg at det var koldbrann. Og det sies at han spelt dagen før 'n døde. Men han somna... Og da vart det holdt auksjon på det 'n hadde. Det var ei fele og ei fiskestong. Og den fela fór jeg og lura etterpå for det var ei god fele. Lys med flammet botn, heilbotn, gammel fele. Den vart solgt for 8 kroner, og resten vet jeg ikke kor det vart. Det var vist ingen som tok noe hånd over det.»[5]

Ifølge kirkeboka for Nordli, døde Karl Fredrik Andreassen der i 1920 den 2. mai 1920 og ble begravet den 8. mai. Det oppgis at han er født i 1844 i Biri på Toten, at han er «uten fast bopel» og at hjemstedet er Selbu. Ingen dødsårsak er nevnt, men det står at lege ble tilkalt og dødsfallet anmeldt. Presten kommenterte «Jordfestet etter slektens ønske».[6]

Tradisjon i Trøndelag og Østerdalen[rediger | rediger kilde]

Spellemenn på Røros, i Nord-Trøndelag og i Agder har slåtter «etter Bikkje-Fredrik» i sine repertoarer. Disse finnes i flere utgivelser med gammeldansmusikk, for eksempel CD-ene Søttenpassingen (Ta:ik 2004) og Slåtter på Vandringen (Etnisk musikklubb 2002) og LP-en På dansefot (Sven Nyhus kvartett 1981). Noter for noen er å finne i samlinger fra Trøndelag.[7][8]

Sammen med slåttene er det også historier på folkemunnen, tatt vare på av spellemenn og musikere forskjellige steder der Fredrik reiste. Det fortelles at Andreassen handlet mye med fuglehunder, og ble derfor kalt «Bikkje-Fredrik».

Fra Strømmen i Alvdal er det historier om at Fredrik virket som lærer og inspirator for flere unge spellemenn.[9]

Fra gården Brende i Meråker, Nord-Trøndelag, er det fortalt at når Fredrik kom innom der, så strømmet det til med spellmenn fra hele dalføret.[10]

Hilmar Alexandersen (1903-1993 Steinkjer) mintes Fredrik som besøkte Egge i åra mellom 1907 til 1920. Han snakket varmt om «Gammel-Fredrik», og hadde flere slåtter etter han.[5]

Fra Brekkebygd, Røros, er det historier om «Bikkje-Fredrik» som besøkte Skottgården sammen med sin kone Juliane. Han handlet feler, drev med fortinning og var bryllupsspellemann der i 1917.[11]

Andre Fredrik-spellemenn i norsk folkemusikktradisjon[rediger | rediger kilde]

Flere romani/reisende spellemenn med døpenavnet «Fredrik» ligger bak kallenavn i norsk folketradisjon. Selv om det noen ganger kan være vanskelig å være 100% sikker på hvilke enkeltpersoner som ligger bak slike kallenavn, er det mulig å destillere ut noen av dem som har bidratt med impulser og slåtter til norske bygdespellemenn i de siste par århundre.

Fredrik Karlsen (Fredrik-Kalsa) (1799 Lesja-1872 Røros)[rediger | rediger kilde]

Fredrik Karlsen var sønnen til den legendariske spellmann «Fant-Karl» Karl Johansen Rosenberg. En pols etter han er kalt «Fredrik-Kalsa»[12][13].

Fredrik Fredriksen Moen (1820-årene Tynset?/ Lilleelvdalen? – 1888 Røros)[rediger | rediger kilde]

Fredrik Fredriksen Moen, ofte kalt «Litj-Fredrik»/«Vetl-Fredrik»/«Vesle-Fredrik», spilte vanlig fele. Han var sønnesønnen til «Fant-Karl» Karl Johansen Rosenberg. Hans foreldre var Fredrik Karlsen og Katrine Henriksdatter. Ettersom han var Fredrik d.y. i familien, ble han kalla «Litj-Fredrik» o.l. Som voksen reiste han omkring i Norge og Sverige og livnærte seg spellemann, urmaker og skredder. Han stiftet familie med «Mina» Vilhelmine Fredriksdatter Hartmann (1835 Bindal-1931 Oslo), datter til kardemaker Fredrik Fredriksen Hartmann, «Næseløs-Fredrik», og hans kone Marta[14][15].

Karl Fredrik Guldbrandsen/Andersen (f. 1817)[rediger | rediger kilde]

Denne mannen er omtalt som kammaker og hesteskjærer og spellmann.[16][2]

Fredrik Johannesen Flintian (1803-1880)[rediger | rediger kilde]

I Setesdal, Agder og Telemark har en romani/reisende familie, «Fredriks-slekta», også kalt «Frærikshopen» og «Fredrikane», spesielt gjort seg gjeldende i folkemusikktradisjonen.[17][18][19]

Vidar Lande, Ånon Egeland og Gunnar Stubseid er blant folkemusikerne som spiller slåtter etter «Fredrikane» i dag.

Fredrik Johannesen f.1803 var kjent som «Flinte-Fredrik» og etter hvert «Gamle-Fredrik». Han skal være født i Valle i Setesdal, og ble døpt i 1803 i Hyllestad i Valle. Fredrik spilte vanlig fele, men han spelte «links», eller skjevhendt (han holdte fela med høyre handa og buen i venstre).

Johan Fredrik Fredriksen Flintian (1838-1907)[rediger | rediger kilde]

av «Fredrikane», var sønnen til Flint-Fredrik. Han ble hardingfelespellemann.

Nils Fredriksen Flintian (1846-1942)[rediger | rediger kilde]

av «Fredrikane», var også sønnen til Flint-Fredrik, og er også husket hardingfelespellemann.

Fante-Fredrik / Fant-Fredrik / Veslefrikk[rediger | rediger kilde]

Det er vanskelig å være sikker på hvem som menes med disse tilnavn. «Fant-Fredrik»-navnet oppgis i forbindelse med valser på Oppdal[20][21] som kan kobles med «Spel-Fredrik» Karl Fredrik Andreassen og/eller «Litj-Fredrik» Fredrik Fredriksen Moen.

En spellemann kalt «Fante-Fredrik» skildres i Jens Trøans roman, Tater-Erik[22]. Det er umulig å vite sikkert hvilken reisende, spillende «Fredrik» forfatteren Trøan tenkte på, da han skildret en gammel taterspellemann i sin historie fra Røros. Trøan (1883-1911) kunne ha visst om Fredrik Fredriksen Moen (ca. 1825-1888), og han kunne godt ha kjent Karl Fredrik Andreassen (1844-1920). Kunne han også ha opplevd den gamle kammaker, hesteskjærer og spellemann Karl Fredrik Guldbrandsen/Andersen, født i 1817?

De fleste kjenner til Veslefrikk med fela (eventyr). Kunne lille Fredrik som tok hevn på myndighetene med fengende dansespell på tryllefele ha tilhørt romanifolket? Peter Christen Asbjørnsen samlet den i Gudbrandsdalen på 1840-åra, men historien har vandret vidt omkring i verden.


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sundt, Eilert (1859). Fortsat beretning om Fantefolket. Kristiania. 
  2. ^ a b c «Jonny Mydlands hjemmeside».  Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «Mydland» er definert flere steder med ulikt innhold Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «Mydland» er definert flere steder med ulikt innhold Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «Mydland» er definert flere steder med ulikt innhold
  3. ^ Barthelemy, Mary (juni 2006). En vandring i tradisjon og historie etter spor av en elektriserende taterspellmann (Masteroppgave i tradisjonskunst). Høgskolen i Telemark (Rauland).  – Tillegget T2.2.17.2 Fredrik-spellmenn. Tillegget T2.2.17 Andre myteomspunnede spellmenn
  4. ^ «Hilmar «Bussi» Karlsen Rosenborgs hjemmeside». 
  5. ^ a b Nyhus, Sven (2003). Hilmar Alexandersen -spelmannen og slåttene. BUL i Steinkjer. ISBN 82-303-0018-6.  CD-en som følger med boka inneholder NRK opptak der Hilmar forteller.
  6. ^ Digitalarkivet:Skannede kirkebøker. http://www.arkivverket.no/URN:kb_read. Ministerialboka for Nordli prestegjeld(1920), Nord-Trøndelag.
  7. ^ Nyhus, Sven (1983). Fel´klang på rørosmål. Oslo: Universitetsforlaget. 
  8. ^ Nyhus, Sven (2003). Hilmar Alexandersen -spelmannen og slåttene. BUL i Steinkjer. ISBN 82-303-0018-6. 
  9. ^ Reinertsen, Harald (1991). Liv og Lagnad i Strømmengrenda. Alvdal.  s.49
  10. ^ Barthelemy, Mary (juni 2006). En vandring i tradisjon og historie etter spor av en elektriserende taterspellmann (Masteroppgave i tradisjonskunst). Høgskolen i Telemark (Rauland).  – Tillegget T2.2.17.2 Fredrik-spellmenn. notert v/Ragnhild Schlüter under innsamling på 1980-tallet.
  11. ^ Barthelemy, Mary (juni 2006). En vandring i tradisjon og historie etter spor av en elektriserende taterspellmann (Masteroppgave i tradisjonskunst). Høgskolen i Telemark (Rauland).  – Tillegget T2.2.17.2 Fredrik-spellmenn. Tillegget T2.2.17.2c, Fortalt av Annar Gjelten og Egil Skott, Brekken, ca.1984.
  12. ^ Sandvik, O.M. (1948). Folkemusikk i Gudbrandsdalen (2. utg. utg.). Oslo: Johan Grundt Tanum.  s. 23.
  13. ^ Galaen, Einar (1988). Rørosmusikken i polstakt. Røros.  s. 102.
  14. ^ Winge, Harald, red. (1995). Fantefortegnelsen 1865. Oslo: Norsk lokalhistorisk institutt. s. 90. ISBN 82-90176-79-1. ISSN 0802-720X. 
  15. ^ Lillehammer, Arnvid (2007). «Kari med kjeften, Per hesteskjerar og slektstilhøva deira». Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind XLI, hefte 1. Oslo: 22. ISSN 0029-2141. 
  16. ^ Barthelemy, Mary (juni 2006). En vandring i tradisjon og historie etter spor av en elektriserende taterspellmann (Masteroppgave i tradisjonskunst). Høgskolen i Telemark (Rauland).  – Tillegget T2.2.17.2 Fredrik-spellmenn.
  17. ^ Egeland, Ånon (2000). «Fanten og Fenta». Norsk Folkemusikklag skrift nr. 13 - 1999. Oslo: 63 ff. ISSN 0800-3734.  s. 63 ff.
  18. ^ Lande, Vidar (2000). «Dei reisandes musikk i Agder». Norsk Folkemusikklag skrift nr. 13 - 1999. Oslo: 63 ff. ISSN 0800-3734.  s. 79 ff.
  19. ^ Stubseid, Gunnar (2000). «Bi no - de' e okkos fanta». Norsk Folkemusikklag skrift nr. 13 - 1999. Oslo: 63 ff. ISSN 0800-3734.  s. 71 ff.
  20. ^ Rise, Olav I. (c. 1983). Slåttespel i Oppdalsbygda. Oppdal.  Noter på s. 52.
  21. ^ «Trøndelag Folkemusikklag, Kjelde CD 2 2008». 
  22. ^ Trøan, Jens (1999). Tater Erik og Erika. Røros: Fjellheimen Forlag. s. 10 ff. ISBN 82-994841-3-8. 


Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Barthelemy, Mary (juni 2006). En vandring i tradisjon og historie etter spor av en elektriserende taterspellmann (Masteroppgave i tradisjonskunst). Høgskolen i Telemark (Rauland).  – Tillegget T2.2.17.2 Fredrik-spellmenn.
  • Egeland, Ånon (2000). «Fanten og Fenta». Norsk Folkemusikklag skrift nr. 13 - 1999. Oslo: 63 ff. ISSN 0800-3734. 
  • Galaen, Einar (1988). Rørosmusikken i polstakt. Røros. 
  • Haanes, Johannes (1956): «Fredrik – en landeveiens ridder», Jul i Fjellheimen, Røros.
  • Lande, Vidar (2002). Agderspelemannen Otto Furholt, Kristiansand Spelemannslag. (ISBN 82-99 64 57-0-0) Innlagt CD med arkivopptak frå Agder folkkemusikkarkiv og Folkemusikksamlinga, UiO.
  • Lande, Vidar (2000). «Dei reisandes musikk i Agder». Norsk Folkemusikklag skrift nr. 13 - 1999. Oslo: 63 ff. ISSN 0800-3734. 
  • Lillehammer, Arnvid (2007). «Kari med kjeften, Per hesteskjerar og slektstilhøva deira». Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind XLI, hefte 1. Oslo. ISSN 0029-2141. 
  • Nyhus, Sven (1983). Fel´klang på rørosmål. Oslo: Universitetsforlaget. 
  • Nyhus, Sven (2003). Hilmar Alexandersen -spelmannen og slåttene. BUL i Steinkjer. ISBN 82-303-0018-6.  [inkl. CD med NRK opptak]
  • Prytz, Snorre (1999). En kort innføring i Prytz slektens liv og virke i Norge de siste 400 år, bind 2.
  • Prøsch, Ingvild (1997). «Spellmannen Ole C. Prytz fra Galåen, Røros», Fjell-Folk, Rørosmuseet.
  • Prøsch, Ingvild (1999). «Spellmannen Ole C. Prytz og noteboka hans», Årbok for Norsk Folkemusikk, 8. årgang, utgitt av Norsk Folkemusikk- og Danselag, Oslo.
  • Reinertsen, Harald (1991). Liv og Lagnad i Strømmengrenda. Alvdal. 
  • Rise, Ola J. (1947). Oppdalsboka I. Oppdal. 
  • Rise, Olav I. (c. 1983). Slåttespel i Oppdalsbygda. Oppdal. 
  • Sandvik, O.M. (1948). Folkemusikk i Gudbrandsdalen (2. utg. utg.). Oslo: Johan Grundt Tanum. 
  • Skar, Johannes (1961). Gammalt or Sætesdal 1-3, Det norske samlaget, Oslo.
  • Stubseid, Gunnar (2000). «Bi no - de' e okkos fanta». Norsk Folkemusikklag skrift nr. 13 - 1999. Oslo: 63 ff. ISSN 0800-3734. 
  • Sundt, Eilert (1859). Fortsat beretning om Fantefolket. Kristiania. 
  • Trøan, Jens (1910). Tater Erik, H. Aschehoug & Co., Kristiania, 1910. Kap. 2.
  • Trøan, Jens (1999). Tater Erik og Erika. Røros: Fjellheimen Forlag. s. 10 ff. ISBN 82-994841-3-8. 
  • Winge, Harald, red. (1995). Fantefortegnelsen 1865. Oslo: Norsk lokalhistorisk institutt. ISBN 82-90176-79-1. ISSN 0802-720X. 


Innspillinger[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]