Hopp til innhold

Fant-Karl

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fant-Karl
BeskjeftigelseMusiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Fant-Karl (også skrevet «Karl-Fant», «Ka'l-fant») var en norsk musiker av romanifolket. Han regnes som en sentral formidler av valsemusikken som ble populær fra slutten av 1700-tallet. Det er mest sannsynlig at dette var Karl Johansen Rosenberg, med fulle navn Carl Fredrik Johannessen Rosenberg. Han levde ca. 1775–ca. 1855.

Om navnet

[rediger | rediger kilde]

Carl vs Karl

[rediger | rediger kilde]

For 200 år siden kunne de færreste blant romanifolket / reisende skrive. Det var myndigheter, som prest, lensmann, politi og fogd, som bestemte skrivemåten i kirkebøker, pass og liknende. Skriveskikk forandrer seg over tid, og varierer i miljø og over landegrenser. Det moderne Karl brukes her, selv om Carl kan ha stått i kildedokumenter. I Sverige i dag er Carl det vanligste alternativet.

Fant

[rediger | rediger kilde]

I muntlig tradisjon, på bygda, ble Karl også omtalt ved flere navn i tillegg til «Fant-Karl», for eksempel «Karl jelker» (ettersom han var hesteskjærer av yrke) og «Spellmann-Karl» (ettersom han var musiker). Bygdehistoriker Ivar Kleiven (1854–1934, Lalm) etterlot seg notatbøker der han noterte ting han fikk høre fra muntlige kilder. I en av dem kan man lese noe han hadde hørt i 1915 fra en som hadde opplevd Karl: «Han (...) heldt se nogo fin paa di og var lett aa gjera ybben[a] naar nogon kom te aa snerte innpaa at han va fant.»[1][2]

I moderne tid klinger «fant» dårlig i ørene til mange. Dessverre vet vi ikke hvordan Karls/Carls familie og folk omtalte han for 200-år sida.

Tradisjonen

[rediger | rediger kilde]

Det fortelles at bygdespellmenn var begeistret for hans felespill, og at «Fant-Karl» var læremester til storspellmann «Fel-Jakup» Jakob Olsen Hjeltar (1821–1872) fra Skjåk i Gudbrandsdalen. Karl spilte sin tids «gammelmusikk», men han hadde med seg det siste nytt der han reiste. Ungdom i avsides bygder strømte til når han og familien kom – det ble dans og moro! Slik ble han en slags katalysator av moderne impulser. I dag betraktes valsen som den eldste blant norske runddanser (gammeldans). Mange eldre valseslåtter i tradisjonene i Gudbrandsdalen, Trøndelag, Møre og Romsdal, Valdres og Østerdalen har historier eller navn som knyter dem til «Fant-Karl». Det finnes også en halling og flere springleiker som knytes til han.

I dag betraktes «Fant-Karl» som en folkemusiker, men i hans egen tid var han oppfattet som popmusiker.

Hvilken reisende Karl?

[rediger | rediger kilde]

Etter hvert, gjennom flere spellmannsgenerasjoner, ble den legendariske «Fant-Karl» noe myteomspunnet, og hans personidentitet ble mer uklart. Mange blant taterne/de reisende har hatt navnet Karl/Carl, og flere har utmerket seg som musikere og sangere. På 1960- og 70-tallet vokste det fram en oppfattning blant folkemusikere at «Fant-Karl» var identisk med «Karl Fredriksen Moe (f. 1823)» som bodde noen år i Sleggveien på Røros. På 1990-tallet ble Romanifolket (taterne/de reisende) anerkjent som en norsk nasjonalminoritet, og da ble også identiteten og musikken til «Fant-Karl» aktuelle temaer. Det ble blant annet funnet et brev fra 1925 i papirene etter Ivar Kleiven som innholdte opplysning om slekten til «Fant-Karl»: 1) at han egentlig het Rosenberg og 2) at han var farfar til «Karl Fredriksen Moe» som bodde i Sleggveien. Dette inspirerte til videre detektivarbeid.

Karl Johansen Rosenberg (ca. 1775–ca. 1855)

[rediger | rediger kilde]

Mary Barthelemy satte i gang med grundig forskning for å lære mer om spellmannslegenden og personer som kunne omfattes av tilnavnet. Kilder for valsens historie, de reisendes historie, spellmannshistorier, lokalhistorie i norske bygder ble undersøkt. Disse bidro med opplysninger som kunne fastslå Carl/Karl Fredrik Johannesen/Johansen Rosenberg som en meget sannsynlig kandidat for den legendariske spellmannen «Fant-Karl». Denne mannen, en reisende hesteskjærer/hestegjelder, levde fra like før 1780 og til årene mellom 1850 og 1857. Han var farfar til «Karl Fredriksen Moe (f. 1823)» – egentlig Karl Fredriksen Moe/Moen (1824 Lærdal–1884 Ørland).[3]

En musiker av romanifolket

[rediger | rediger kilde]

Fødselsdato og fødested for denne Karl Rosenberg, samt når og hvor han døde, har vi enda ikke sikre kilder for. Derimot, har det vært mulig å spore Cuursmed og hestedoktor Carl Johansen Rosenberg, sammen med sin kone Magdalena Børresdatter (1777 Flesberg–1859 Røros) og familie, på reiser i Norge (og Sverige) gjennom mer enn 60 år. Deres historie gir et lite glimt inn i historien til Romanifolket (taterne/de reisende). Den kaster også lys på deres rolle som kulturformidlere i Norden.

Musikalsk slekt

[rediger | rediger kilde]

Karl Johansen Rosenberg tilhørte en stor slekt med mange musikere og sangere. I senere generasjoner finner vi navn som Nils Bakke, Hilmar Alexandersen, Åge Aleksandersen, Spel-Fredrik, Vilhelm Lauritsen, Lasse Johansen, Laila Yrvum og Hilmar «Bussi» Karlsen Rosenborg. På en kant, finner vi også Carl Jularbo: Jularbos farmors morfar, «hästehandlaren» Johannes Pettersson (1770–1835) i Norrtäkten i Hedemora, Sverige, var Rosenbergs halvbror/bror.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Bakke, Eilev O. (1980). «Fel-Jakup». Årbok for Gudbrandsdalen: 159 ff. 
  • Barthelemy, Mary (juni 2006). En vandring i tradisjon og historie etter spor av en elektriserende taterspellmann (Masteroppgave i tradisjonskunst). Høgskolen i Telemark (Rauland). 
  • Barthelemy, Mary (2007). Spellmann på dromen: På sporet av den legendariske «Fant-Karl». røros: Rørosmuseet. ISBN 9788299759601. 
  • «På sporet av en taterspellmann fra ’ingen stad’». Heimen: 19 ff. 2009. ISSN 0017-9841.  Landslaget for lokalhistorie
  • Kjøk, Erling (1995). Ei Spelmannsoge. Otta. 
  • Kleiven, Ivar (1954). «Ein bygdakunstnar». Årbok for Gudbrandsdalen. 
  • Kluften, Pål (31. august 1928). «En ærverdig fiolinkasse». Nationen. 
  • Kluften, Pål (24. januar 1925). «Fant-Karl-Feler - Ole Hjellemo og Gudbrandsdals-musikken». Gudbrandsdølen. 
  • Lillehammer, Arnvid (2007). «Kari med kjeften, Per hesteskjerar og slektstilhøva deira». Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind XLI, hefte 1. Oslo. ISSN 0029-2141. 
  • Nyhus, Sven (1988). 20 valser etter Karl Fant. Oslo: Musikk-husets forlag A/S. 

Innspillinger

[rediger | rediger kilde]
  • «Fant-Karl» –Spelemannsarven/A Folk Music Legacy, TA48 Ta:lik Records (2009)

Fotnoter

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Bister, bersk, vranten.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ (Ellanstugun) (Kleivensamling, Norddalsarkivet, boks 9, notisbok 28)
  2. ↑ Barthelemy, Mary (2006). «På sporet av en elektriserende tater spellmann». Masteroppgave, Rauland.
  3. ↑ (Barthelemy 2006)

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fant-Karl&oldid=25538773»