Vis kilden til Spania

{{Koord|40|N|3|W|type:country_region:ES|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = Reino de España
| norsknavn = Kongeriket Spania
| flagg = Flag of Spain.svg
| våpen = Escudo de España (mazonado).svg
| våpenstørrelse = 110px
| motto = ''Plus Ultra''<br />(latin: ''Videre'')
| språk = [[Spansk]] (språkene [[katalansk]]/[[valenciansk]], [[galisisk]] og [[baskisk]] er offisielle i noen regioner)
| antallspråk = 1
| hovedstad = [[Madrid]]
| innbyggernavn = Spanjol/spanier
| styreform = [[Konstitusjonelt monarki]]
| leder1t = [[Liste over spanske monarker|Konge]]
| leder1p = [[Felipe VI av Spania|Felipe VI]]
| leder2t = [[Liste over Spanias statsministre|Statsminister]]
| leder2p = [[Pedro Sánchez]]
| arealrang = 50
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 1,04
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkningsrang = 27
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| HDI = {{HDI-oppslag|Spania}}
| uavhengighetfra = 
| uavhengighettid = 
| valuta = [[Euro]]
| valutakode = EUR
| tidssone = +1
| nasjonaldag = [[12. oktober]]
| nasjonalsang = [[Marcha Real]]
| ISO 3166 = ES
| toppnivådomene = [[.es]]
| plassering = Spain
| kart = Sp-map-no.png
| altplassering = EU location ESP.png
| fotnoter =
}}
'''Spania''',{{efn|spansk: ''España''}} offisielt '''Kongeriket Spania''',{{efn|spansk: ''Reino de España''}} er et land på [[Den iberiske halvøy]] i [[Syd-Europa|Sør-Europa]]. Landet grenser i nord mot [[Andorra]] og [[Frankrike]], i sør mot [[Gibraltar]] og [[Middelhavet]], og i vest mot [[Portugal]]. Spanias hovedstad er [[Madrid]]. Det høyeste fjellet i Spania er det vulkanske [[Teide]] ({{formatnum:3717}}&nbsp;moh.), som ligger på [[Tenerife]]. Det spanske kongedømmet omfatter også øygruppen [[Balearene]] (blant annet [[Menorca]], [[Mallorca]] og [[Ibiza (Eivissa)]] i Middelhavet) og [[Kanariøyene]] (i [[Atlanterhavet]]). Byene [[Ceuta]] og [[Melilla]] er [[eksklave|eksklaver]] som grenser mot [[Marokko]]. Spania har også [[suverenitet]] over eksklaven [[Llívia]] som tilhører [[Catalonia]], men som ligger omsluttet av Frankrike, øst for [[Andorra]]. 

== Navn ==
Inntil 1714 var «Spania» bare en geografisk betegnelse for [[Den iberiske halvøy]] inkludert [[Portugal]]. I ettertid har det blitt vanlig å bruke navnet «Spania» eller «de spanske rikene» om de statsdannelsene før 1714 som dekket det samme territoriet som Spania. Midt på 1400-tallet var Den iberiske halvøy politisk inndelt i kongerikene [[Castilla]], [[Aragón]], [[Navarra]], Granada og Portugal. Spania var derimot ikke etablert som en politisk enhet. Det var ett felles myntsystem på Den iberiske halvøy, ett skattesystem og felles skriftspråk ([[kastiljansk]] var dominerende fra senmiddelalderen). [[De katolske monarker]] hadde opprinnelige ambisjoner om å samle hele Den iberiske halvøy (Portugal, Castilla og Aragon) under en hersker.<ref name="Egge">{{Kilde bok |forfatter=Egge, Åsmund| utgivelsesår = 1990 | tittel = Spansk historie: et riss | isbn = 8200022836 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111208059 | side = }} </ref> Catalonia gjorde opprør under [[Den spanske arvefølgekrigen]]. [[Filip V av Spania|Filip 5.]] erobret [[Catalonia]] i 1714, oppløste [[Aragóns kronvelde]] (føderasjonen av [[Kongedømmet Aragón|Aragon]], Catalonia og Valencia) og proklamerte kongeriket Spania.<ref name="Egge" />{{rp|233}}

I [[Romertiden]] utgjorde Den iberiske halvøy, [[Hispania]], et rike hvor [[Lusitania]] (inkludert området som utgjør det moderne [[Portugal]]) var en provins. Da [[Romerriket]] gikk i oppløsning i [[folkevandringstiden]] ble det latinske språket bevart på halvøya.<ref name="latinsk">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Det Latinske Europa | isbn = 8291165203 | forlag = Europa-programmet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010071408107 | side = }}</ref> Navnet ''Hispania'' er av [[fønikisk]] eller iberisk opphav. Tidligere språk på halvøyen ble nesten helt fortrengt av romernes språk, bare [[baskisk]] er bevart.<ref name="Fuchs">{{ Kilde bok | forfatter = Fuchs, J.W. | utgivelsesår = 1999 | tittel = Antikkleksikonet | isbn = 8203178405 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug i samarbeid med Fondet for Thorleif Dahls kulturbibliotek og Det norske akademi for sprog og litteratur | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030103051 | side = }}</ref> Navnet Iberia kommer av elven [[Ebro]] (Hiberus på latin) trolig fordi elven var særlig viktig for handelen på halvøyen.<ref>Campbell, B. (2012). ''Rivers and the power of ancient Rome''. University of North Carolina Press Books.</ref> Iberia regnes som det greske navnet på halvøya. Folkegruppene som holdt til ved Middelhavskysten blir omtalt som [[iberere]].<ref name="Fuchs" />

== Naturgeografi ==
{{Utdypende artikkel|seogså=Liste over spanske øyer}} 
Spania ligger i Vest-Europa og omfatter størstedelen av [[Den iberiske halvøy]], i tillegg til to øygrupper ([[Kanariøyene]] i [[Atlanterhavet]] og [[Balearene]] i [[Middelhavet]]) og to byer ([[Ceuta]] og [[Melilla]]) i det nordlige [[Afrika]].

I utstrekning er Spania det fjerde største landet i Europa, etter [[Russland]], [[Ukraina]] og [[Frankrike]], og det nest største i [[Den europeiske union]]. Landområdet er på {{formatnum:505955}}&nbsp;km².

Spanias fysiske grenser er de følgende: Portugal og Atlanterhavet i vest, Middelhavet i øst, [[Gibraltarstredet]] i sør og [[Pyreneene]] og [[Frankrike]], sammen med [[Biscayabukta]] og [[Det kantabriske hav]], i nord.

=== Fjell ===
Det spanske landområdet rager i gjennomsnitt 660&nbsp;moh. og er dermed det nest høyeste landet i Europa{{tr}} – etter Sveits. De sentrale deler av Spania omfatter [[mesetaen]] som ligger mellom 600 og {{formatnum:1200}}&nbsp;moh.

{| class="wikitable sortable"
|+'''Høyeste fjelltopper'''
! Fjelltopp!! Provins!! Høyde over havet (m)
|-
| [[Teide]] || [[Santa Cruz de Tenerife (provins)|Sta. Cruz de Tenerife]] || {{formatnum:3718}}
|-
| [[Mulhacén]] || [[Granada (provins)|Granada]] || {{formatnum:3478}}
|-
| [[Aneto]] || [[Huesca (provins)|Huesca]] || {{formatnum:3404}}
|-
| [[Pico del Veleta|Veleta]]|| [[Granada (provins)|Granada]] || {{formatnum:3392}}
|-
| [[Punta de Llardana]]|| [[Huesca (provins)|Huesca]] || {{formatnum:3375}}
|-
| [[Pico Alcazaba|La Alcazaba]]|| [[Granada (provins)|Granada]] || {{formatnum:3366}}
|-
| [[Monte Perdido]] || [[Huesca (provins)|Huesca]] || {{formatnum:3355}}
|-
| [[Pico Marboré]]|| [[Huesca (provins)|Huesca]] || {{formatnum:3328}}
|-
| [[Pico Perdiguero]]|| [[Huesca (provins)|Huesca]] || {{formatnum:3321}}
|-
| [[Pico de la Maladeta]]|| [[Huesca (provins)|Huesca]] || {{formatnum:3309}}
|-
|-class="sortbottom"
| colspan="3" |<small> Kilde: Dirección General del Instituto Geográfico Nacional (Spania)''</small>
|}

=== Klima ===
Spania har [[middelhavsklima]].

Spanias klima deles inn i tre hovedgrupper, middelhavsklima langs kysten i sør og øst, atlantisk klima langs kysten i nord, og kontinentalt klima på høysletta i innlandet. Kystområdene fra Costa Brava i nordøst til Costa del Sol i sør har middelhavsklima, med tørre, varme somrer og milde, til dels nedbørrike vintrer. Også Ebrodalen og det meste av innlandet i Andalucía og Estremadura har tilsvarende klima.

Det finnes likevel ganske store variasjoner innenfor de nevnte områder både med hensyn til nedbør og temperaturer. Costa Brava i nordøst har eksempelvis over 800 mm med nedbør også om sommeren, mens Almería i sørøst kun har 220 mm i årsnedbør og en nesten total sommertørke. På mesetaen er årsnedbøren jevnere fordelt, sommeren er varm, vintrene kjølige og særlig i de nordlige og høyereliggende områder.

== Demografi ==
Spania har {{formatnum:47265321}} innbyggere (2012 estimat), og landet har en årlig befolkningsvekst på 0,73&nbsp;%.<ref name="CIA" />

=== Folkegrupper ===
Den overveldende majoriteten av innbyggerne i Spania definerer seg som spanjoler, selv om mange har en sterk regional tilhørighet. Området som i dag er Spania har opp igjennom historien blitt bebodd av blant annet [[keltere]], [[iberere]], [[gotere]], jøder og [[maurere]], og dagens spanjoler har derfor en blandet etnisk opprinnelse. [[Castilla]]s politiske dominans har medført en tilsvarende kulturell kastiljansk dominans i Spania, men spesielt i [[Catalonia]] har mange en klar regional identitet.<ref name="Levinson" />

Nord i Spania bor [[baskerne]], omtrent 2,7 millioner i antall. Denne folkegruppens opprinnelse er ukjent, og språket [[baskisk]] har intet slektskap til andre europeiske språk. I [[Galicia (Spania)|Galicia]] i nordvest bor [[galicierne]], som er av keltisk opphav. Den opprinnelige befolkningen på [[Kanariøyene]] er av afrikansk opphav, for det meste [[berbere|berbisk]]. Spania har også en [[sigøyner]]befolkning på et par hundre tusen. Spanias sigøynere kan deles inn i undergruppene ''gitanos'' og ''hungaros'', der førstnevnte bor sør i landet og er assimilert inn i det spanske samfunnet, mens sistnevnte holder til i nord og i mindre grad er vellykket integrert.<ref name="Levinson" />

== Historie ==
{{Utdypende artikkel|Spanias historie}}
{{Spanias historie}}
De tidligste beboerne på [[Den iberiske halvøy]] var [[ibererne]]. Ibererne utgjorde sammen med [[Baskerland|baskerne]] befolkningen i det som senere skulle bli Spania, frem til [[keltere]] innvandret og etterhvert overtok halvøyen fra det 8. århundre f.Kr. Senere ble [[Iberia]] kolonisert av både grekere og [[Kartago|kartagenere]].

=== Under romersk styre ===
[[Romerriket|Romerne]] erobret Iberia fra Kartago under den [[Punerkrigene|andre puniske krig]]. Spania ble da en del av Romerriket og ble gjort om til den romerske provinsen [[Hispania]]. Hispania ble en viktig romersk provins, blant andre var [[Seneca den eldre|Seneca]], [[Trajan]] og [[Hadrian]] herfra. Latin fortrengte etterhvert de eksisternede språkene [[keltisk]]/[[iberisk]], mens noe [[baskisk]] overlevde.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lombard, Alf | utgivelsesår = 1996 | tittel = Alle jordens språk | isbn = 82-530-1834-7 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008072900042 | side = }}</ref> Sammen med [[Gallia]] og selve Italia utgjorde Hispania Romerrikets kjerne, og særlig gjennom et felles språklig opphav har dette medvirket til at Spania, Portugal, Frankrike og Italia senere kalles det latinske Europa.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Det Latinske Europa: myte eller realitet? : Frankrike, Italia, Portugal, Spania | isbn = 8291165203 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Europa-programmet | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010071408107 | side = }}</ref>

=== Under muslimsk styre ===
Fra 716 til begynnelsen av 1200-tallet var Spania i hovedsak styrt av [[Islam|muslimske]], mauriske herskere. Den muslimske invasjonen begynte i [[711]], og i løpet av få år hadde maurerne erobret mesteparten av Iberia. Økonomisk og kulturelt var dette en blomstringstid.

Prosessen med å ta tilbake halvøya for de kristne ([[Reconquista]]) begynte på 1000-tallet, men det var ikke før i 1492 at det siste muslimske området, [[Granada]], ble erobret av de kristne.

=== Spania blir en stormakt ===
Spania ble samlet til et forent land da [[Ferdinand II av Aragón]] og [[Isabella I av Castilla]] etablerte en [[personalunion]] i 1479, de to ble kalt det katolske kongepar eller de katolske monarker (spansk: ''Reyes Católicos''), og i 1492 erobret Granada etter lang kamp mot maurerne. Sammenslutningen førte til at man etablerte [[den spanske inkvisisjonen]] og til at alle jøder som ikke hadde konvertert til katolisisme ble drevet ut av landet i 1492.

På [[1500-tallet]], under blant andre keiser [[Karl V av det tysk-romerske rike|Karl V]], ekspanderte Spania som en stor [[koloni]]almakt og la under seg store områder i [[Amerika]]. På 1600-tallet fikk man konkurranse fra blant andre [[Nederland]] og [[England]]. I perioden 1811–1824 erklærte alle de spanske koloniene i Sør-Amerika seg som selvstendige, noe som krympet imperiet betraktelig. [[Den spansk-amerikanske krig]]en i 1898 førte til at Spania mistet sine siste kolonier i [[Karibia]] og på [[Filippinene]].

=== Spania i det 20. århundre ===
{{Utdypende artikkel|Den spanske borgerkrig|Spania under Franco}}
[[Den spanske borgerkrig]]en begynte i 1936, da den nasjonalistiske [[Francisco Franco]] gjorde militært opprør mot den sittende regjeringen av den såkalte [[Den andre spanske republikk|andre spanske republikk]]. Med hjelp fra de andre [[fascisme|fascistlandene]], [[Tyskland]] og [[Italia]], vant nasjonalistene borgerkrigen.

Etter at borgerkrigen var over i 1939, styrte Franco Spania frem til han døde 20. november 1975. Franco hadde utpekt prins [[Juan Carlos I av Spania|Juan Carlos]] til sin etterfølger, og den nye kongen åpnet for demokratiske reformer. Det ble ikke gjort utskiftninger i maktapparatet. Det første parlamentsvalget ble holdt i juni 1977, hvor UCD ble det største partiet, og [[Adolfo Suárez]] var statsminister frem til 1981, da hans partifelle [[Leopoldo Calvo-Sotelo]] overtok. I 1982 vant partiet PSOE, og [[Felipe González]] ble landets nye statsminister. Samme år ble Spania medlem av [[NATO]]. Fire år senere ble landet medlem av [[EU|Det europeiske fellesskap]]. Etter 14 år, ved valget i 1996 vant det høyreorienterte partiet PP (Partido Popular), som ble ledet av [[José María Aznar]]. Ved valget i mars [[2004]] ble [[José Luis Rodríguez Zapatero]] fra sosialistpartiet [[PSOE]] valgt til Spanias nye statsminister. Han satt til 2011, da [[Mariano Rajoy]] fra PP overtok statsministerposten frem til 2018. Pedro Sanchez fra PSOE har deretter vært leder for mindretallsregjeringer i Spania.

== Politikk og administrasjon ==
Spanias statsoverhode er kong [[Felipe VI av Spania|Felipe VI]]. Han har en seremoniell funksjon.

Det spanske parlamentet kalles ''[[Cortes Generales]]'' og har to kamre, ''Congreso de los Diputados'' med 350 medlemmer og Senatet med 259 medlemmer. Parlamentet er lovgivende makt og godkjenner regjeringen.

Den spanske regjeringen kalles ''Consejo de Ministros'', og ledes av en «regjeringspresident» (vanligvis omtalt som statsminister). Statsministeren trenger flertall i parlamentet, men utnevnes formelt sett av kongen.

=== Administrativ inndeling ===
{{Utdypende artikkel|Spanias autonome regioner}}
Administrativt er Spania [[Spanias provinser|delt i 50 provinser]], gruppert i 17 autonome regioner og to autonome byer med stor selvråderett.

Spania består av 17 autonome regioner (''comunidades autónomas'') og 2 autonome byer (''ciudades autónomas''); [[Ceuta]] og [[Melilla]]).

Den spanske konstitusjonen anerkjenner historiske nasjonaliteter, men gir dem ikke spesiell status. [[Navarra]] og [[Baskerland]] har spesielle skattesystem.

[[Fil:Autonomous-communities-of-spain-interlang (transparent).png|450px|thumb|Nummerert kart over Spanias provinser]]

{| class="wikitable sortable"
|+Autonome regioner og byer
|-
! |
! Region
! Administrasjons-<br />sentrum
! Areal&nbsp;(km²)
! Folketall
|-
|align="center"|1 || [[Galicia (Spania)|Galicia]] || [[Santiago de Compostela]] || align="right"| {{Sorterbar|29574}} || align="right"| {{Sorterbar|2783100}}
|-
|align="center"|2 || [[Asturias]] || [[Oviedo]] || align="right"| {{Sorterbar|10604}} || align="right"| {{Sorterbar|1076896}}
|-
|align="center"|3 || [[Cantabria]] || [[Santander (by)|Santander]] || align="right"| {{Sorterbar|5321}} || align="right"| {{Sorterbar|568091}}
|-
|align="center"|4 || [[Baskerland (autonom region)|Baskerland]] || [[Vitoria]] || align="right"| {{Sorterbar|7234}} || align="right"| {{Sorterbar|2155546}}
|-
|align="center"|5 || [[Navarra]] || [[Pamplona]] || align="right"| {{Sorterbar|10391}} || align="right"| {{Sorterbar|620337}}
|-
|align="center"|6 || [[Aragón]] || [[Zaragoza]] || align="right"| {{Sorterbar|47719}} || align="right"| {{Sorterbar|1277471}}
|-
|align="center"|7 || [[Catalonia]] || [[Barcelona]] || align="right"| {{Sorterbar|32114}} || align="right"| {{Sorterbar|7475420}}
|-
|align="center"|8 || [[Castilla y León]] || [[Valladolid]] || align="right"| {{Sorterbar|94222}} || align="right"| {{Sorterbar|2510849}}
|-
|align="center"|9 || [[La Rioja]] || [[Logroño]] || align="right"| {{Sorterbar|5045}} || align="right"| {{Sorterbar|308968}}
|-
|align="center"|10 || [[Madrid (autonom region)|Madrid]] || [[Madrid]] || align="right"| {{Sorterbar|8030}} || align="right"| {{Sorterbar|6251876}}
|-
|align="center"|11 || [[Extremadura]] || [[Mérida (Spania)|Mérida]] || align="right"| {{Sorterbar|41634}} || align="right"| {{Sorterbar|1097744}}
|-
|align="center"|12 || [[Castilla-La Mancha]] || [[Toledo]] || align="right"| {{Sorterbar|79463}} || align="right"| {{Sorterbar|2043100}}
|-
|align="center"|13 || {{Sorterbar navn|Comunitat|Valenciana|Comunitat Valenciana|Valenciana}} || [[Valencia]] || align="right"| {{Sorterbar|23255}} || align="right"| {{Sorterbar|5029601}}
|-
|align="center"|14 || [[Balearene]] || [[Palma (Mallorca)|Palma]] || align="right" | {{Sorterbar|4992}} || align="right"| {{Sorterbar|1071221}}
|-
|align="center"|15 || [[Andalucía]] || [[Sevilla]] || align="right"| {{Sorterbar|87268}} || align="right"| {{Sorterbar|8285692}}
|-
|align="center"|16 || [[Murcia (region)|Murcia]] || [[Murcia]] || align="right"| {{Sorterbar|11313}} || align="right"| {{Sorterbar|1424063}}
|-
|align="center"|17 || [[Kanariøyene]] || [[Santa Cruz de Tenerife|Santa Cruz]] og [[Las Palmas de Gran Canaria|Las Palmas]] || align="right"| {{Sorterbar|7447}} || align="right"| {{Sorterbar|2098593}}
|-
|align="center"|18 || [[Ceuta]] || || align="right"| {{Sorterbar|20}} || align="right"| {{Sorterbar|78320}}
|-
|align="center"|19 || [[Melilla]] || || align="right"| {{Sorterbar|12}} || align="right"| {{Sorterbar|71339}}
|-
|}

== Næringsliv ==
{{Seksjonstubb}}
=== Fra fattig og tilbakeliggende til en moderne økonomi ===
Spania tilhørte sammen med land i sør- og øst-Europa landene i randsonen, som ikke hadde fulgt med i modernisering og vekst i laissez-faire perioden. Landene var mindre industrialisert og modernisert. I Spania dominerte et gammeldags jordbruk. Etter borgerkrigen sto det virkelig dårlig til i spansk økonomi. Franco-regimet var isolert og sto til å begynne med for en lukket, stramt styrt planøkonomi, dirigisme, der staten dominerer alt. Etter hvert som Spania gradvis tilknyttes Vesten blir denne modellen oppgitt, og spansk økonomi tilpasses Vestens neo-liberalisme. I 1959 åpnes landet, og vestlig kapital bidrar til en formidabel vekst i 1960-årene. Samtidig blir spansk økonomi mer avhengig og sårbar. I 1973 representerte olje 42&nbsp;% av alle importkostnader til Spania. Med oljekrisen i 1974 blir det slutt på 15 års økonomisk fremgang, veksten bremser, arbeidsledigheten øker og inflasjonen øker til 37&nbsp;% sommeren 1977. Med "Pacto de Moncloa" settes tak på lønninger for å hindre inflasjon, økning i konsumpris bremses kraftig opp, valutaen - pesetas - devalueres med 20&nbsp;%. Import av olje fortsetter å øke til midten av 1980-årene. Deretter blir kull, vannkraft, naturgass og fremfor alt atomkraft viktigere. Med inntreden i EU kommer en utvikling av næringsstrukturen som følger et vestlig mønster der jordbruket sysselsetter mellom 5–10&nbsp;% av arbeidsstyrken, industri 25–35&nbsp;%. Servicenæring sto for 2/3 av BNP mot år 2000. I 1998 var BNP per innbygger nesten 80&nbsp;% av gjennomsnittet i EU.<ref>{{Kilde bok|url=http://dx.doi.org/10.1017/cbo9781139344210|tittel=An Economic History of Nineteenth-Century Europe|etternavn=Berend|fornavn=Ivan|dato=2012|utgiver=Cambridge University Press|isbn=978-1-139-34421-0|utgivelsessted=Cambridge}}</ref>

I 2007 begynte den internasjonale finanskrisen å svekke økonomien betydelig, og i annet kvartal 2008 gikk landet i resesjon. Spesielt bank, bygge og eiendomsvirksomheten ble rammet på grunn av overoptimistiske investeringer. Statlige redningspakker til bankene mellom 2008–2010 var samlet på nesten 11&nbsp;% av Spanias BNP<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Eurokrisa - tysk hegemoni og økonomisk diktat|publikasjon=Vardøger|url=|dato=|forfattere=Rune Skarstein|via=|bind=|hefte=34/13|sider=100|sitat=}}</ref>. Dette og i mindre grad statens forsøk på å bremse opp arbeidsløsheten førte til at Spanias budsjettoverskudd i årene frem til 2007 ble snudd til underskudd, og landet opplevde en alvorlig økonomisk krise de første årene etter 2010. Eiendomsbransjen opplevde et børskrakk i 2007, mens Spanias børsindeks IBEX 35, som hadde nådd et toppunkt i november 2007, falt med rundt 50&nbsp;% våren 2009. Dette medførte blant annet stigende arbeidsløshet, fra 8&nbsp;% (2007-nivå) til over 20&nbsp;% i 2011. Mens eksportindustrien til en viss grad har kunnet kompensere ved å ekspandere utenlands, er den innenlandske økonomien, og spesielt småbedrifter, hardt rammet. Turismeindustrien synes imidlertid å være mindre alvorlig berørt.

Spanias bruttoinnlandsprodukt viste en svak eller lite positiv utvikling fra 2008.

Med 81,1 millioner utenlandske besøkende i 2017 var Spania det nest største turistmålet i verden.<ref>[https://www.e-unwto.org/doi/pdf/10.18111/9789284419876 ''UNWTO Tourism Highlights: 2018 Edition''], UNWTO, 2018, s. 8.</ref>

{| class="wikitable"
|-
! align=center colspan=12 | Forandring i bruttoinnlandsprodukt (BIP), reelt
|-
|-
! align=center colspan=12 | i % i forhold til året før
|-
|-
| År
|align="right" |2003
|align="right" |2004
|align="right" |2005
|align="right" |2006
|align="right" |2007
|align="right" |2008
|align="right" |2009
|align="right" |2010
|align="right" |2011
|align="right" |2012
|align="right" |2013
|-
| Endring<br />i %
| align="right" | 3,1
| align="right" | 3,3
| align="right" | 3,6
| align="right" | 4,1
| align="right" | 3,5
| align="right" | 0,9
| align="right" | -3,7
| align="right" | -0,3
| align="right" | 0,4
| align="right" | -1,8*
| align="right" | -0,3*
|-
|colspan="10"|<small>Kilde: Eurostat<ref>[http://epp.eurostat.ec.europa.eu/tgm/table.do?tab=table&init=1&language=en&pcode=tec00115&plugin=1 Vekst i Spanias reelle BIP, besøkt 4. oktober 2012]</ref>(September 2012)</small>
! colspan=2 |<small>* = antatt</small>
|}

Viktige importvarer er maskiner, [[olje]], jordbruksprodukter og transportutstyr. Viktige eksportvarer er blant annet maskiner og transportutstyr. Viktige handelspartnere er [[Italia]], [[Frankrike]] og [[Tyskland]].

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2015/cr15232.pdf IMF Ch IV Report 2015]</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2012/cr12202.pdf IMF Ch IV Report 2012]</ref>
! 2006 
! % av BNP
! 2009 
! % av BNP
! 2012 
! % av BNP
! 2015
! % av BNP
! Kilder
|-
| BNP mrd EUR
| '' 1.008,0''
| 
| '' 1.078,0 ''
| 
| '' 1.055,0 ''
| 
| '' 1.300,0 ''
| 
| IMF
|-
| BNP mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.CD/countries/ES?display=graph Verdensbanken - Data], løpende dollar</ref>
| 1.264,6
|
| 1.499,1
| 
| 1.355,7
| 
| '' 1.450,0 ''
| 
| IMF, Verdensbanken
|-
| BNP/innb US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.PCAP.CD/countries/ES?display=graph Verdensbanken - Data], løpende priser</ref>
| 28.482,6
| 
| 32.333,5
|
| 28.985,3
|
| '' 31.000,0 ''
|
| IMF, Verdensbanken
|-
| BNP realvekst <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.KD.ZG/countries/ES?display=graph Verdensbanken - Data], faste 2005-dollar.</ref>
|
| 4,2
| 
| -3,6
| 
| -2,1
|
| '' 3,1 ''
| IMF, Verdensbanken
|-
| Konsumpriser, endring
| 3,6
|
| -0,2
|
| 2,4
| 
| '' -0,2 ''
| 
| IMF
|-
| Renter, pengemarked EUR
| 3,1
|
| 1,0
|
| 0,1
|
| '' 0,1 ''
|
| IMF
|-
| Investering <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.TOTL.ZS/countries/1W-ES?display=graph Bruttoinvesteringer i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.TOTL.CD/countries/ES?display=graph US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt november 2015.</ref>
| 395,8
| 31,3
| 368,3
| 24,6
| 273,6
| 20,2
| ''235,0''
| '' 19,1 ''
| IMF, Verdensbanken
|-
| Arbeidsløshet, % (ILO)
| 8,5
| 
| 18,0
|
| 24,8
|
| '' 22,0 ''
| 
| IMF
|-
| Eksport mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.EXP.GNFS.ZS/countries/ES?display=graph Eksport i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/BX.GSR.GNFS.CD/countries/ES?display=graph US dollar] - Data, ''Verdensbanken''.</ref>
| 323,7
| 24,9
| 349,2
| 22,7
| 426,8
| 30,3
| '' 401,0 ''
| '' 32,6 ''
| IMF, Verdensbanken
|-
| Import mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.IMP.GNFS.ZS/countries/ES?display=graph Import i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/BM.GSR.TOTL.CD/countries/ES?display=graph US dollar] - Data, ''Verdensbanken''.</ref>
| 486,5
| 30,8
| 471,3
| 23,8
| 488,8
| 28,8
| '' 368,0 ''
| '' 29,9 ''
| IMF, Verdensbanken
|-
| Handelsbalanse mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.ZS/countries/ES?display=graph Handelsbalanse i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.CD/countries/ES?display=graph US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt november 2015.</ref>
| -74,8
| -5,9
| -17,2
| -1,2
| 21,2
| 1,6
| '' 34,0 ''
| '' 2,7 ''
| IMF, Verdensbanken
|-
| Betalingsbalanse mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/BN.CAB.XOKA.GD.ZS/countries/ES?display=graph Betalingsbalanse i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/BN.CAB.XOKA.CD/countries/ES?display=graph US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt november 2015.</ref>
| -110,9
| -8,8
| -69,8
| -4,7
| -16,3
| -1,2
| '' 11,2 ''
| '' 0,9 ''
| IMF, Verdensbanken
|-
| Budsjettbalanse, primær
|
| 4,0
| 
| -9,4
| 
| -7,9
| '' ''
| '' -1,8 ''
| IMF
|}

=== Energi ===
Spania har satset sterkt på [[vannkraft]], og har store produksjonsanlegg for vannkraft i fjellområdene. Siden [[1960-årene]] har det skjedd en overgang i energiforsyningene fra [[kull]] til [[petroleum]]. Spania produserer cirka 28&nbsp;% av sitt eget forbruk av [[energi]], og importen av råolje har lenge vært en belastning for utenriksøkonomien. Spania importerte 57 millioner [[tonn]] [[naturgass]] og 14 millioner tonn med olje fra [[Norge]] i 1996.

== Oppføring på UNESCOs lister ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* Pilegrimsveien til [[Santiago de Compostela]]
* Det historiske senter i [[Córdoba (Spania)|Córdoba]]
* [[Alhambra]], [[Generalife]] og i [[1994]] [[Albayzín]] i [[Granada]]
* [[Katedralen i Sevilla|Katedralen]], [[Alcázar i Sevilla|Alcázar]] og [[Archivo General de Indias]] i [[Sevilla]]
* [[Doñana nasjonalpark]]
* Samlingene av renessansemonumenter i [[Úbeda]] og [[Baeza]]
* [[Maurere|Maurisk]] (mudejar) arkitektur i [[Aragón]]
* Pyrénéene – Mont Perdu (utvidet i [[1999]]).
* Monumenter i [[Oviedo]] og kongedømmet [[Asturias]]
* [[Ibiza]], biologisk mangfold og kultur
* Grotten i [[Altamira]] og grotteinskripsjonene fra [[paleolitikum]] i nordre Spania
* Den historiske byen [[Toledo]]
* Den historiske befestede byen [[Cuenca (Spania)|Cuenca]]
* [[Katedralen i Burgos]]
* Gamlebyen i [[Segovia]] med [[Akvedukten i Segovia|akvedukten]]
* Gamlebyen i [[Ávila]] med kirker utenfor bymurene
* Gamlebyen i [[Salamanca]]
* [[Las Médulas]]
* De arkeologiske områdene i [[Atapuerca]]
* [[Verdensarvarbeidene til Antoni Gaudí]]
* Klosteret [[Poblet]]
* [[Palau de la Música Catalana]] og [[Hospital de Sant Pau]] i [[Barcelona]]
* De arkeologiske samlingene i [[Tárraco]]
* Romanske kirker i [[Vall de Boí]]
* Gamlebyen i [[Cáceres (by)|Cáceres]]
* De arkeologiske samlingene i [[Mérida (Spania)|Mérida]]
* Det kongelige klosteret [[Santa María de Guadalupe]]
* Gamlebyen i [[Santiago de Compostela]]
* De romerske murer i [[Lugo]]
* [[Garajonay nasjonalpark]]
* [[San Cristóbal de La Laguna]]
* [[Teide|Teide nasjonalpark]]
* Klostrene [[San Millán Yuso]] og [[Suso]]
* [[Klosteret i Escorial]] og stedet [[Escorial]] i [[Madrid]]
* Universiteter og det historiske området i [[Alcalá de Henares]]
* Kulturlandsskapet i [[Aranjuez]]
* [[La Lonja de la Seda]] i [[Valencia]]
* Palmelandskapet i [[Elche]]
* [[Vizcaya-broen]]
* [[Herkulestårnet]]
* Helleristninger i [[Côadalen]] og [[Siega Verde]]
* Helleristninger i [[middelhavslandene]] på [[Den iberiske halvøy]]
* [[Paseo del Prado]] og [[Buen Retiro-parken]] i [[Madrid]]

* [[Bøkeurskog i Karpatene og gamle bøkeskoger i Tyskland|Bøkeurskoger i Karpatene]] og andre steder i Europa
* [[Serra de Tramuntanas]] kulturlandskap
* [[Almadén]] og [[Idrija]]
* [[Antequera Dolmens]]
* Kalifatbyen [[Medina Azahara]]
* [[Risco Caido]] og de hellige fjellene på [[Gran Canaria]]

'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2001 – Det religiøse skuespillet ''[[Misterio de Elche|Misteri d' Elx]]'' i [[Elche]]
* 2005 – [[Patum-festen]] i byen [[Berga (Barcelona)|Berga]] ved [[Barcelona]]
* 2009 – Plystrespråket [[El Silbo|Silbo]] på [[La Gomera]]
* 2009 – Vanndomstolene ved den spanske middelhavskyst i [[Valencia]] og [[Murcia]]
* 2010 – [[Menneskepyramider]] i [[Catalonia]]
* 2010 – [[Flamenco]] i [[Andalucía]]
* 2010 – [[Sibyllens sang]] i [[Mallorca]]
* 2010 – [[Falkoneri]]
* 2010 – [[Middelhavskjøkkenet]]
* 2010 – [[Tamboradas]] [[Tromme|trommeritualer]]
* 2012 – [[Fiesta of the patios]] i [[Córdoba (Spania)|Cordoba]]
* 2013 – [[Middelhavskjøkkenet]]
* 2016 – [[Valencia Fallas]] festlighet
* 2016 – [[Falkoneri]]
* 2019 – [[Artisanal talavera]] keramikk fra [[Puebla]] og [[Tlaxcala]] (Mexico) og keramikk fra [[Talavera de la Reina]] og [[El Puente del Arzobispo]] (Spania)
* 2020 – Vinhester

== Se også ==
* [[Liste over skyskrapere i Spania]]

== Litteratur ==
* [[Arnt Stefansen]]: ''Spania. Historien, menneskene og kulturen''. Cappelen Damm forlag 2008. ISBN 978 82 04 14310 5
* A. T. FEAR: Prehistoric and Roman Spain i CARR, RAYMOND (red.): ''Spain- A History''. Oxford 2000.

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references>
<ref name="CIA">{{Kilde www
 |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/sp.html
 |tittel=Spain
 |besøksdato=2010-06-07
 |verk=The World Factbook
 |utgiver=CIA
 |dato=2010
 |arkiv-dato=2009-05-19
 |arkiv-url=https://www.webcitation.org/5gsZhjpvP?url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/sp.html
 |url-status=død
 }}</ref>
<ref name="Levinson">
{{Kilde bok
 | forfatter= Levinson, David
 | utgivelsesår= 1998
 | tittel= Ethnic groups worldwide
 | forlag=Greenwood Publishing Group
 | side= 81–83
 | isbn= 9781573560191
}}
</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Globalis|Spania}}

{{Navbokser
|liste ={{Navbokser
 |tittel = Geografisk posisjon
 |liste ={{Land og territorier som grenser til Middelhavet}}{{Europa}}
 }}{{Navbokser
 |tittel = Internasjonale relasjoner
 |liste ={{EU-bunn}}{{Eurosonen}}{{EØS-området}}{{OECD}}{{WTO}}{{Europarådet}}{{Schengen-landene}}{{NATO}}
 }}
}}
{{Europa}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Spania| ]]
[[Kategori:Konstitusjonelle monarkier]]
[[Kategori:Den europeiske unions medlemsland]]
[[Kategori:NATO-land]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]