Sotpraktbille

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sotpraktbille
Nomenklatur
Melanophila acuminata
(De Geer, 1774)
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamiliePraktbiller
TribusMelanophilini
SlektMelanophila
Økologi
Habitat: Døde eller døende brente trær
Utbredelse: Den holarktiske sone

Sotpraktbille (Melanophila acuminata) er en art praktbiller som lever og formerer seg i trær som er drept under skogbrann. Den er en sårbar art som er sjelden i Norge.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Sotpraktbille lever og legger egg i soleksponerte, nylig brente, stående, døde eller døende trær.[1] Larven utvikles mellom barken og veden og nær bunnen av stammen eller på stammens synlige røtter.[1] Den foretrekker furu, men kan også ta opphold i gran og bjørk.[1]

Det har blitt funnet larver av billen i ubrente stokker av gran i Canada.[2]

Billens opprinnelige utbredelsesområde er den holarktiske sone,[3] et samlebegrep for økosonene kalt den palearktiske sone og nearktis. Den finnes altså over det meste av Nord-Amerika, hele Europa, Asia nord for India, og i den nordligste delen av Afrika.[4]

I Norge er sotpraktbille vurdert som «sårbar» på Norsk rødliste for arter 2021.[1] Årsaken er at det antas at den har forekommer over et svært begrenset areal og at forekomstene er kraftig spredt.[1] Habitatet er i nedgang og siden branner naturlig forekommer ujevnt varierer populasjonene veldig i størrelse.[1]

Galleri[rediger | rediger kilde]

  • bilde av billens larve på en trestamme av furu
    Billelarven
  • bilde av billen sett ovenfra
    Sett ovenfra
  • bilde av brent skog, billens habitat
    Billens habitat
  • bilde av en skogbrann, billens økologiske nisje
    Noen trenger skogbranner

Brannspesialister[rediger | rediger kilde]

Sotpraktbillen er en art som tilhører en gruppe organismer man kaller «brannspesialister» eller «pyrofile».[5] Det er minst 8 arter insekter i Norge som går under denne etiketten.[5]

Slike insekter er raske til å finne områder ødelagt av brann, ofte mens det fortsatt brenner, slik at de oppnår en konkurransefordel.[2] En av de første observasjonene av dette fenomenet ble beskrevet i 1885 av den amerikanske entomologen Lucius Edgar Ricksecker, som fant hundrevis av sotpraktbiller og M. consputa som svermet på et lite område av forbrent douglasgran.[2] I forbindelse med en annen observasjon fra 1964 ble det bemerket at det største antallet svermet i løpet av de første 2 dagene, og ble raskt borte når brannen var slukket.[2]

Sotpraktbillen har høy toleranse for temperatur,[2] har antenner som er spesielt følsomme for et fenol i røyken av brennende ved.[2] En sammenligning med to andre arter som ikke er i gruppen av «brannspesialister» ble det vist at følsomheten for stoffet guaiacol var over 100 ganger sterkere.[2]

Det har blitt antatt og repertert mange ganger at et organ på bakkroppen som er følsomt for infrarød stråling kunne hjelpe denne billen med å finne branner mange kilometer unna. Etter nærmere undersøkelser er anslagene mye mer forsiktige, og det antas at disse organene er til hjelp i forbindelse med navigasjon etter ankomst.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Ødegaard F, Hanssen O, Laugsand AE og Olberg S (24.11.2021). Biller: Vurdering av sotpraktbille Melanophila acuminata for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken.
  2. ^ a b c d e f g h Bell, Aaron J. (15. januar 2023). «Like moths to a flame: A review of what we know about pyrophilic insects». Forest Ecology and Management. 528. doi:10.1016/j.foreco.2022.120629. 
  3. ^ Melanophila acuminata (DeGeer, 1774) i GBIF Secretariat (2023). GBIF Backbone Taxonomy. Sjekklistens datasett oppsøkt på GBIF.org 14. februar 2024.
  4. ^ Store norske leksikon (2005-2007): holarktiske region - dyregeografi i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 14. februar 2024.
  5. ^ a b Gjærevold, E. (9. september 2022). «Livet etter en skogbrann». NDLA. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sotpraktbille&oldid=24264754»