Som natt og dag

Som natt og dag
	Generell informasjon
Sjanger	Drama
Utgivelsesår	1972
Prod.land	Norge
Lengde	54 min.
Språk	Norsk (nynorsk)
	Bak kamera
Regi	Eva Chr. Nilsen
Manusforfatter	Paal-Helge Haugen
Sjeffotograf	Halvor Næss
	Foran kamera
Medvirkende	Kjell Stormoen; Bjarne Andersen; Svein Erik Brodal; Jack Fjeldstad
	Annen informasjon
Filmformat	Sort-hvitt
Prod.selskap	Norsk rikskringkasting
	Eksterne lenker
	IMDb

Som natt og dag (med undertittelen Bilete frå inngangen til ei ny tid) er en norsk TV-film, regissert av Eva Chr. Nilsen^[1] og skrevet av Paal-Helge Haugen.^[1] Den ble sendt i Fjernsynsteatret 15. februar 1972.^[1]

I filmen inngikk materiale fra Knut Jonson Heddis samlinger, Arbeiderbevegelsens arkiv, Johann Arndt (Den sande Christendom), Edvard Bull d.y. (Arbeiderklassen i norsk historie), Norsk Folkemuseum, Hærmuseet, G. M. Høyes sosialmedisinske studier, Otto Lilienthal, Simen Skappel (Om husmandsvæsenet i Norge), Eilert Sundt (Sædeligheds-Tilstanden i Norge), Det gamle testamente (Profeten Esaias, Jobs bok), Carl-Herman Tillhagen (Folklig läkekonst), Mikhail Bakunin, Friedrich Engels, William Goodwin og Karl Marx' skrifter.

Handling[rediger | rediger kilde]

Filmen har sin historiske bakgrunn i livene og forholdene til småkårsfolk på landbygda i årene rundt den første verdenskrig. Det var et bygdesamfunn, som var preget av den gamle hierarkiske strukturens sammenfall: Husmannsvesenet ble avskaffet, industrialiseringen var i sin begynnerfase; det var uår, krig og utvandring. På den tiden foregikk det et hamskifte i det gamle klassesamfunnet. Det fant sted i en sammenheng, hvor et lag av embetsmenn og mer velstående bønder beholdt sin makt og råderett over småkårsfolket, ikke bare i form av et økonomisk overtak, men også i form av et tankemessig og sterkt religiøst-farget maktgrep. Motsetningene blir i filmen først og fremst representert gjennom en konfrontasjon mellom sognepresten og den mannlige hovedpersonen. Sistnevnte har - ifølge NRKs nettsted - «en nyvunnet, uklar samfunnsbevissthet med sosialistisk forankring», mens presten står for «en statisk, pietistisk kristendom med klare samfunnsmessige, politiske implikasjoner».^[1]