Knut M. Hansson
| Knut M. Hansson | |||
|---|---|---|---|
| Født | 16. apr. 1920[1] Alexandria | ||
| Død | 3. des. 1994[2] (74 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, skribent, filmregissør | ||
| Far | Michael Hansson | ||
| Søsken | Michael S. Hansson Arthur Mørch Hansson | ||
| Barn | Rasmus Hansson | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Knut Mørch Hansson (født 16. april 1920 i Alexandria i Egypt, død 3. desember 1994) var en norsk skuespiller, sceneinstruktør og debattant.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Knut M. Hansson var sønn av Michael Hansson (1875–1944) og Emilie «Minnie» Christensen (1883–1981), og bror til diplomaten Arthur Mørch Hansson (1910–1969) og skipsrederen Michael Sigfried Mørch Hansson (1912–1988). Begge brødrene [hvem?] var motstandsfolk under den andre verdenskrig.
Knut Hansson ble født i Egypt, der faren Michael Hansson var dommer. Da faren tok over som president for Det internasjonale Nansenkontoret, flyttet familien videre til Genève. Først da faren ble sorenskriver i Nedenes i 1931, kom Knut M. Hansson til Norge.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Etter studier i Norge og utlandet begynte Hansson i 1940 som elev ved Det Nye Teater. Under andre verdenskrig deltok han blant annet i Gudbrandsdalen under den tyske invasjonen[3], og han var med i den senere motstandskampen mot den tyske okkupasjonen. Han sa opp jobben ved teatret i 1941, og i september samme år ble han arrestert i Trondheim. Han ble dømt til døden, og satt internert på Møllergata 19[4] og Grini før han ble sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Tyskland.
Høsten 1945 var han tilbake på scenen, denne gang ved det nyåpnede Studioteatret.
Hans avskjedsforestilling fant sted ved Oslo Nye Teater i 1990.
Samfunnsengasjement[rediger | rediger kilde]
Hansson var svært samfunnsengasjert og opptatt av en rekke ulike saker. I en lang rekke kommentarer, innlegg, artikler og kronikker engasjerte han seg for blant annet Israels sak og vietnamesiske båtflyktningers skjebne. Knut M. Hansson utgav sine erindringer fra krigen i Kurér og fange (1992). I Ilden og lyset (1988) skrev han ned den norske jøden Herman Kahans memoarer.
Familie[rediger | rediger kilde]
I sitt andre ekteskap ble Knut M. Hansson far til biolog, miljøverner og stortingspolitiker Rasmus Johan Michael Hansson (født 1954).
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Ilden og lyset, med Herman Kahan, J. W. Cappelens forlag 1988, ISBN 8202112001 (e-bok fra NB)
- Kurer og fange : krigserindringer, J. W. Cappelens forlag 1992, ISBN 82-02-13829-9 (e-bok fra NB)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Store norske leksikon, oppført som Knut Mørch Hansson, Store norske leksikon-ID Knut_Mørch_Hansson[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12321532m, data.bnf.fr, besøkt 31. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aftenposten 16. desember 1994
- ^ Kurer og fange, 1992
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Nekrolog Aftenposten 9. desember 1994
- Store norske leksikons artikkel
- Hvem er hvem, 1973
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Knut M. Hansson på Internet Movie Database
- (no) Knut M. Hansson hos Sceneweb
- (en) Knut M. Hansson hos The Movie Database
- Fødsler i 1920
- Dødsfall i 1994
- Norske forfattere
- Norske skuespillere
- Personer fra Alexandria
- Personer fra Genève
- Personer fra Arendal kommune
- Norske motstandsfolk under andre verdenskrig
- Norske fagforeningspersoner
- Norske forfattere av erindringsbøker
- Personer dømt til døden
- Nordmenn dømt for forbrytelser mot det tyske nazi-regimet
- Norske konsentrasjonsleirfanger under andre verdenskrig