Baugsjokket

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lokaliseringen til Voyagers 1 og 2 i 2005. Baugsjokket som er vist er sjokket forårsaket av solen ettersom den beveger seg gjennom det interstellare materiet; Jorden er for liten til å bli sett i denne skalaen. Merk at intensiteten i dette sjokket er sterkt overdrevet.

Baugsjokket eller buesjokket er en grense mellom en magnetosfære og en ambient materie. For stjerner er denne grensen typisk mellom stjernevinden og den interstellare materien [1].

I en planetarisk magnetosfære er buesjokket grensen hvor hastigheten på solvinden brått synker som følge av at den nærmer seg magnetopausen[2]. Det mest studerte eksemplet på et buesjokk er det som skjer der hvor solvinden møter jordens magnetopause, selv om buesjokk oppstår rundt alle magnetiserte planeter. Jordens buesjokk er om lag 100 – 1 000 km tykt, og ligger om lag 90 000 km fra jorden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Fant solsystemets baug». forskning.no. Besøkt 3. februar 2016. 
  2. ^ «Energisk nordlys». forskning.no. Besøkt 3. februar 2016.