Standard solmodell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Standard solmodell (engelskStandard solar model, SSM) refererer til en matematisk behandling av solen som en sfærisk kule av gass (i varierende faser av ionisering, hvor hydrogen i det dype indre blir en fullstendig ionisert plasma). Denne modellen har en stjernestruktur beskrevet av flere differensialligninger utledet fra basiske fysiske prinsipper. Modellen er begrenset av randbetingelser, nemlig luminositet, radius, alder og solens sammensetning, som er godt bestemt. Solens alder kan ikke måles direkte, men en måte å anslå alderen er fra alderen av de eldste meteorittene og modeller av solsystemets opprinnelse og utvikling.[1] Sammensetningen i fotosfæren til dagens sol, per masse, er 74,9 % hydrogen og 23,8 % helium.[2][3] Alle tyngre grunnstoffer, kalt metaller i astronomien, står for mindre enn to prosent av massen. SSM brukes til å teste gyldigheten av teorien om stjerners utvikling. Den eneste måten å fastslå de to frie parametrene i modellen for stjerneutviklingen er å justere SSM til å «passe» til den observerte solen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Guenther, D.B. (April 1989). «Age of the sun». Astrophysical Journal 339: 1156–1159. doi:10.1086/167370.
  2. ^ Lodders, Katharina (July 10, 2003). «Solar System Abundances and Condensation Temperatures of the Elements» (PDF). The Astrophysical Journal 591 (2): 1220–1247. doi:10.1086/375492.
  3. ^ Lodders, K. (2003). «Abundances and Condensation Temperatures of the Elements». Meteoritics & Planetary Science 38 (suppl.).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

astronomistubbDenne astronomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.