Spikul

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Spikuler, synlige som mørke kanaler, juni 2004

En spikul er innen solfysikken en dynamisk jetstrøm med en diameter på rundt 500 km på solen. Den beveger seg oppover med en hastighet på rundt 20 km/s fra fotosfæren. Spikulene ble oppdaget i 1877 av Pietro Angelo Secchi ved Vatikanobservatoriet i Roma. I kromosfæren er spikuler det klart vanligste fenomenet.

Spikuler har en livslengde på 5–10 minutter. Ved solens horisont ser de utdratte ut (når de ses på solskiven kalles de fibriler). Der blir vanligvis forbundet med regioner med høy magnetisk strømning og spikulenes massestrøm er omtrent 100 ganger høyere enn hos solvinden.

Referanser[rediger | rediger kilde]