Snik (Agder)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Snik.

Snik, også kalt Snig, er et sted som ligger på vestsiden av utløpet til Audna i Lindesnes kommune i Agder. Snik ligger om lag 3,5 kilometer sør for Vigeland.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Tidlig på 1600-tallet, senest 1640, ble det opprettet tollstasjon her. Dette var før Mandal fikk en slik institusjon. I 1859 fikk stedet ladestedsrettigheter av amtstinget, men dette ble stoppet av høyere myndigheter.[1]

Bosetting[rediger | rediger kilde]

På 1600-tallet var det to hus her, på 1700-tallet tre, i år 1800 fem hus. Rundt 1900 var tallet oppe i 25 hus. Snik var et slags sentrum en periode, da Svinør hadde sin storhetstid og Snik var det nærmeste stedet med veiforbindelse opp dalen.

Næringsvirksomhet[rediger | rediger kilde]

Snik.

Snik var i tidligere tider en viktig utførselshavn for varer som ble produsert i Audnedalen: ved, tømmer, eikebark, tønnestav og kassebord. Fartøyene som fraktet disse varene hørte ofte hjemme i Snik eller i området rundt. Det var sikkert også mange hollendere her i gammel tid og lastet trelast som skulle til Nederland. På 1500- og 1600-tallet var det skipsbyggingsaktivitet her. Det har vært båtbyggeri i Snig, og i 1799-1800 ble Søllings båt nummer 4 «Snigs elven» bygget. Denne ble levert til Svinør i 1801. Rundt 1850 var det dampsag i Snik, og denne lå omtrent der bedehuset i dag ligger. Det har vært åtte butikker på stedet, den siste drevet fram til 1985. Bygdas største skomakerforretning på slutten av 1800-tallet lå i Snik. I Mågevannsbekken var der drift på flere kvernhus og en mølle fram til 1912. Kalkbrenneriet i Naversundet er en av få fredede bygninger i kommunen. 1914 ble det etablert et sementstøperi i Snik.

Fraktefart[rediger | rediger kilde]

Steinen som lå på "sandan" i Snik.

Snik var et svært sentralt sted for utskiping av ulike råvarer. Her ble stav som kom ned elva på ferger lastet over i stavbuene, før de igjen ble lastet over til frakterfartøyer som fraktet staven til Vestlandet. Eiketømmer som ble skåret i bygdene eller på dampsaga i Snik ble fraktet videre i fartøyer herfra, og malm fra gruva på Rømteland ble i en periode fraktet til Snik, der den ble fraktet videre til Danmark.

Mange skip ble kjølhalt på stedet, og på stranda bortenfor bedehuset sees ennå en stein (bildet) som ble brukt til fortøyning av skipene mens de ble lagt over på siden. Denne steinen forsvant våren 2009, muligens som resultat av gravearbeider i nærheten, og et godt over 100 år gammelt kulturminne er dermed savnet fra stranda i Snik.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Danielsen, Rolf Kr.: Strandstedet Snig – før år 2000
  • Vigeland, Nils P.: Sør-Audnedal bygdebok

Referanser[rediger | rediger kilde]