Slaget ved Stirling Bridge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 56°7′54,394″N 3°55′57,173″V

Slaget ved Stirling Bridge
Konflikt: Den skotske uavhengighetskrigen
SterlingBridge.jpg
Dato 11. september 1297
Sted Stirling
Resultat skotsk seier
Stridende parter
Skottland England
Kommandanter og ledere
Andrew Murray og William Wallace John de Warenne, 7. jarl av Surrey
Styrker
Ca. 15 000 Ca. 50 000
Tap
Lite Betydelig

Slaget ved Stirling Bridge var et hærslag i en serie av konflikter i den skotske uavhengighetskrig. Den 11. september 1297 møttes de skotske styrkene ledet av Andrew Murray (de Moray) og William Wallace med de engelske styrkene ledet av John de Warenne, 7. jarl av Surrey. De engelske styrkene gikk tapende ut av slaget.

Slaget[rediger | rediger kilde]

I antall var skottenes hær på rundt 15 000 mann og den engelske talte kanskje 50 000 (60 000 har også vært nevnt). De skotske styrkene, ledet av Andrew Murray og med William Wallace som hans kaptein, kom fra beleiringen av Dundee og hadde forskanset seg i høyden ved Abbey Craig, ovenfor Forth og nord for Stirling. De engelske styrkene befant seg på motsatt side av elven og søkte å krysse en smal bro for å møte skottene på nordsiden. Under ledelse av Hugh de Cressingham krysset de engelske troppene broen, sannsynligvis ikke mer enn tre stykker i bredden. På den andre elvebredden var grunnen myrlendt og dårlig farbar. Det tok tid for de engelske styrkene å spre seg ut i terrenget etter å ha krysset den smale broen.

Etter en stund bedømte Wallace at den engelske hæren hadde krysset elven i et antall som de skotske styrkene skulle kunne nedkjempe. Han ga ordre til to angrep; et direkte mot oppsamlingen av de engelske soldatene på nordsiden av elven, og et annet bakfra på sørsiden for hindre en flukt. De skotske troppene kom i en formasjon som «schiltron», hvor en gruppe står skulder til skulder under og bak skjold mens de holder lange spyd samtidig som de beveger seg framover. Skottene overkjørte og drepte den engelske fortroppen mens de engelske kavaleriet viste seg å være lite effektiv på den myraktige bakken. Mange av kavaleristene mistet livet for de skotske våpnene. Noen engelskmenn forsøkte å trekke seg tilbake over broen, samtidig som soldatene som var på vei over mot skottene trykket på i motsatt retning. Presset på broen ble for stort, den kollapset og enda flere engelske soldater druknet. Noen få hundre kan ha reddet livet ved å svømme i land.

Liket av Hugh de Cressingham ble lemlestet etter kampen og det sies at et avlangt stykke av huden hans ble benyttet til å dekorere sverdhylsteret til William Wallace.

Etter kampen[rediger | rediger kilde]

Skottenes tap var relativt små, men Andrew Murray ble så hardt såret at han døde av skadene. Dette var stort tilbakeslag for Wallace og de skotske styrkene.

John de Warenne, 7. jarl av Surrey slapp unna med restene av de engelske styrkene.

Seieren var begynnelsen på rekke seire som ga William Wallace et navn og fikk den skotske adelen til å se på ham med velvillighet. Etter hvert var hver eneste festning i Skottland som hadde vært besatt av engelskmennene erobret av skottene.

En populær skotsk anekdote om dette slaget går ut på at en tømmermester ved navn Iain Wright befant seg under broen da engelskmennene krysset den, og at broen kollapset fordi Wright trakk ut naglene én etter én.

Trivia[rediger | rediger kilde]

I filmen Braveheart fra 1995 står slaget ved Stirling Bridge sentralt, men filmen viser ikke slaget slik det skjedde i virkeligheten, og broen er ikke vist i det hele tatt. En anekdote viser til at en lokal person spurte hovedrolleinnehaveren Mel Gibson hvorfor slaget ble filmet på en åpen slette. Gibson svarte at broen var bare i vegen. «Aye», svarte den lokale, «det var det de engelske fant ut.»