Slaget ved Krefeld

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget ved Krefeld
Konflikt: Syvårskrigen
Denkmal-hückelsmay.jpg
Dato 23. juni 1758
Sted Ved Krefeld
Resultat Hannover seiret
Stridende parter
Hannover Frankrike
Kommandanter og ledere
Ferdinand von Braunschweig Louis de Bourbon-Condé, comte de Clermont
Styrker
23 000 47 000
Tap
2 200 3 000
Syvårskrigen
MenorcaLobositzReichenbergPrahaKolínHastenbeckGross-JägersdorfMoysRochefortRossbachBreslauLeuthenRheinbergKrefeldDomstadtlCherbourgZorndorfSaint CastTornowLutterbergHochkirchBergenKayMindenKunersdorfHoyerswerdaFrisches HaffMaxenMeissenLandshutKorbachEmsdorfWarburgLiegnitzKloster KampenTorgauVillinghausenKolbergWilhelmstahlBurkersdorfLutterbergAlmeidaKasselFreiberg

Slaget ved Krefeld (også kalt slaget ved Créfeld, etter det franske stedsnavnet) ble utkjempet mellom Hannover og Frankrike den 23. juni 1758, under syvårskrigen. I slaget lyktes Ferdinand von Braunschweig i å drive en tallmessig vesentlig sterkere fransk styrke tilbake over Rhinen.

Sammen med den tidligere seieren i slaget ved Rheinberg lettet dette presset mot Fredrik II av Preussen i vest, slik at han kunne fokusere på øst hvor krigslykken var dårligere.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Den hannoverske armeen ledet av hertug Ferdinand av Braunschweig, bror til hertugen av Braunschweig, hadde drevet franskmennene, ledet av Louis de Bourbon-Condé, comte de Clermont, tilbake til den andre siden av Rhinen. Hertug Ferdinands armé hadde krysset over til venstreside av Rhinen og var nå i en posisjon der han truet grensen til Frankrike.

Slaget ved Rheinberg ble så utkjempet 12. juni, men den ble ikke avgjørende. Clermont, som nylig hadde overtatt etter Duc de Richelieu som kommandør over den franske armeen, prøvde å stoppe framrykkingen. Han valgte en forsvarslinje på sørside av en murt kanal som gikk omtrent fra øst til vest. Kanalen fungerte som en slags naturlig festning som Clermont lett kunne forsvare.

Fransk kart over slagfeltet

Etter flere skinnangrep mot Clermonts høyre flanke, marsjerte Ferdinand en vid bue mot flanken og krysset kanalen ute av syne for franskmennene. Han dukket opp igjen i et skogområde på venstreflanken til Clermont. Clermont, som var midt i middagen, sendte forsterkninger for sent, og venstreflanken hans ble knust.

Comte de Gisors, den populære karismatiske sønn av den franske krigsministeren Comte de Belle-Isle, ble dødelig såret da han rykket frem i fronten med de franske karabinierene. Comte de St. Germain, som kommanderte den franske venstreflanken, klarte likevel å hindre en fullstendig slakt, og den franske armeen klarte å trekke seg tilbake i relativt god orden.

Følger[rediger | rediger kilde]

Arveprinsen, det vil si sønn av hertugen av Braunschweig, som senere døde av skadene han fikk under slaget ved Jena i napoleonskrigene, kommanderte de allierte troppene. Clermont bad om å få slippe å fortsette som kommandant etter nederlaget, et ønske han fikk oppfylt. Han ble etterfulgt av marskalk de Contades.

De franske styrkene måtte overgi mange stillinger, og var vesentlig svekket.

Literatur[rediger | rediger kilde]

  • Carl von Decker (1837). Die Schlachten und Hauptgefechte des siebenjährigen Krieges. Mit vorherrschender Bezugnahme auf den Gebrauch der Artillerie, in Verbindung mit den beiden andern Hauptwaffen der Armee. Berlin, Posen und Bromberg: E.S. Mittler. s. 131–138. 
  • E. O. Schmidt (1842). Deutschlands Schlachtfelder. Leipzig: Fest'sche Verlagsbuchhandlung. s. 125–128. 
  • Christian H. P. von Westphalen (1859). Geschichte der Feldzüge des Herzogs Ferdinand von Braunschweig-Lüneberg. Berlin: R. Decker. s. 159 ff.