Slaget ved Kunersdorf

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Slaget ved Kunersdorf under Syvårskrigen var det største nederlaget til Fredrik den store noen gang. Den 12. august 1759, nær Kunersdorf (Kunowice), øst for Frankfurt an der Oder, ble 5 900 prøyssere slått av en samlet armé på 41 000 russere og18 500 østerrikere under Pjotr Saltykov. Bare 3 000 fra den prøyssiske arméen kom seg tilbake til Berlin etter slaget, men mange flere hadde bare blitt spredt.

Slaget startet med et prøyssisk angrep på flanken til den russiske posisjonen. Dette angrepet var en suksess, og om Fredrik hadde stoppet der (som broren krevde), hadde Kunersdorf fått en prøyssisk seier. Men den prøyssiske lederen ønsket å fortsette kampen. Da det prøyssiske angrepet var i ferd med å svinne hen kom det østerrikske kavaleriet inn i slaget. De hadde så langt bare vært reserver. Kong Fredrik II klarte å omgruppere og holde presset mot de allierte.

Slaget kulminerte tidlig på kvelden med et massivt prøyssisk kavalleriangrep under Friedrich Wilhelm von Seydlitz mot det russiske sentret og artilleriet. Det prøyssiske kavaleriet led store tap og måtte ta retrett i fullstendig uorden. Det allierte kavalieret, inkludert tungt russisk kavaleri, kroater og kalmukker gikk til motangrp og spredte venstreflanken til den prøyssiske arméen. Fredrik II klarte så vidt å unngå å bli fanget, men ble skadet av geværskudd. Han sto alene på en liten ås med kården sin i bakken foran ham og var fast bestemt på å, enten holde linjen mot hele den fiendtlige arméen alene, eller dø. Kavalerikapteinen Ernst Sylvius von Prittwitz kom og reddet kongen med en 200 mann sterk skvadron og overtalte Fredrik til å rømme.

Russerne og østerrikerne mistet færre enn 15 000 mann (om lag 5 000 drepte og 10  sårede). Prøysserne gikk på et alvorlig tap og tapte 172 kanoner, 6 000 drepte menn, 13 000 skadde og 26 000 mann kom bort fra hverandre. Fire dager etter slaget dukket de fleste av de 26 000 mennene opp igjen og Fredrik klarte å stable opp igjen en armé på 32 000 mann og 50 kanoner.

Slaget ved Kunersdorf var det første slaget der regulære enheter av hesteartilleri ble benyttet. De var i virkelighetenen en blanding av et kavaleri og et artilleri, hvor hele mannskapet red på hester i slaget. Enheten hadde nylig blitt opprettet og kjempet på prøyssisk side. Tross i at de ble utslettet under slaget, ble batteriene omorganisert samme året og deltok i slaget ved Maxen. [1]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Kungliga artilleriet: Det riende artilleriet (1987) editor: Jo/nas Hedberg (summary in English) ISBN 91-85266-39-6

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hedberg s. 11-13