Slaget ved Frisches Haff

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Oversikt over slaget

Slaget ved Frisches Haff eller Slaget ved Neuwarp var et sjøslag mellom Sverige og Preussen som fant sted 10. september 1759 som en del av syvårskrigen. Slaget skjedde i Stettiner Haff mellom Neuwarp og Usedom og er oppkalt etter det tidligere navnet på lagunen, Frisches Haff, som senere bare ble navnet på Wisłalagunen.[1]

Den svenske marinestyrken besto av 28 fartøy og 2 250 mann under kapteinløytnant Carl Rutensparre og generalmajor Wilhelm von Carpelan. De slo en prøyssisk styrke på 13 fartøy og 700 mann under kaptein von Köller.[2]

Følgene av slaget var Preussen mistet hele flåten sin. Uten marine til å forsvare seg med tapte Preussen stillingene sine i Usedom og Wollin til svenske tropper.

Svenskene i syvårskrigen[rediger | rediger kilde]

Da krigen brøt ut var de svenske styresmaktene franskvennlige og så krigen (hovedsakelig rettet mot Preussen) som en mulighet for Sverige til å gjenerobre områder tapt til Preussen tidligere i Pommern og få tilbake kontrollen over munningen til elven Oder. Kansleren og lederen for det svenske Mösspartiet, baron Anders von Hopken, sendte en armé på 14 500 mann til Stralsund, hovedstaden i Svensk Pommern, under feltmarskalk Ungern-Sternberg, med mål om å erobre Stettin (i dagens Polen), hvor Oder munner ut.

De første operasjonene[rediger | rediger kilde]

Svenskene satte i gang den første offensiven, men ble slått tilbake i Stralsund av den prøyssiske arméen under marskalk Lehwaldt. Ungern-Sternberg ble erstattet av grev von Rosen, som ikke tok noen sjanser og forble blokkert i Stralsund. Den russiske offensiven i vest tvang Lewaldt til å forlate Svensk Pommern den 27. juni 1758. Sverige sendte forsterkinger og en ny øverstkommanderende, grev Hamilton, som startet offensiven igjen da prøysserne fikk vansker i vest. Selv om de prøyssiske soldatene var på vei for å møte den russiske trusselen, klarte de å gi svenskene hard kamp, og flere småslag og trefninger kom etter hverandre uten at noen av de to sidene klarte å få overtaket. Konflikten vendte seg mot sjøen da prøysserne bygde en flåte i Stettin ved å omdanne fiske- og transportskip til krigsskip og på den måten hindre en svensk skvadron i å forsyne landstyrkene sine. Svenskene likte disse planene og bestemte seg for å ødelegge den prøyssiske flåten.

Forløp[rediger | rediger kilde]

I begynnelsen av august 1759 seilte den svenske skvadronen under Ruthensparre inn i Oder og Stettiner Haff. Den 8. august brøt den gjennom forsvaret i Peenemünde og kom seg inn i den vestlige halvdelen av lagunen (kalt Kleines Haff, eller Den lille lagunen, av tyskerne). Den 22. august vant svenskene det første møtet med en flåte under kaptein Von Kellers utenfor Anclam. Den 10. september møtte de to flåtene hverandre igjen, nær Neuwarp. De svenske skipene kommandert av Wilhelm von Carpelan var satt opp i fire rekker. I den første var de mest kraftfulle skipene (fire 13-kanonars galeier), så fire 5-kanonars halvgaleier (med både seil og årer), så tre korvetter, et skip med haubitser og til slutt en linje med 13 kanonbåter. Prøysserne hadde fire galioter og fire galeier med 12 kanoner hver. Så snart svenskene kom på skuddhold plasserte de seg i en enkel rekke. De tre halvgaleiane og de ni kanonbåtene seilte så sørover mot noen uidentifiserte segl som hadde dukket opp, men disse viste seg å være nøytrale skip. Disse svenske skipene ble dermed ikke med i starten av det fire timer lange slaget. Slaget endte med et kraftig nederlag for prøysserne og hovedskipene deres ble senket eller kapret og mer enn 600 av sjømennene ble tatt til fange. Svenskene mistet 13 mann og 31 ble skadet.

Resultat[rediger | rediger kilde]

Seieren garanterte svenskene kontroll over lagunen, som de utnyttet ved å erobre øya Wollin. De hadde derimot ikke klart å ta Stettin, som fremdeles var kontrollert av prøysserne. Preussen gikk raskt i gang med å bygge en ny flåte, så slaget ved Frisches Haff var slik sett bare en kortvarig seier for svenskene og da Russland trakk seg ut av krigen i 1762 gjorde dette situasjonen vanskelig for Sverige. De skjønte at de ikke hadde en stor nok styrke til å holde borte styrkene til kong Fredrik II av Preussen på egen hånd, og ba om fred. Svenskene foreslo en status quo-avtale, slik forholdene hadde vært før krigen startet. Fredrik aksepterte forslaget og Hamburg-traktaten ble signert 22. mai 1762.

Skip[rediger | rediger kilde]

    • «Carlskrona», gallei, 13 kannoner
    • «Cronobor», gallei, 13 kanoner
    • «Malmö», gallei, 13 kanoner
    • «Blecking», gallei, 13 kanoner
    • «Svärdfisk», halvgallei, 5 kanoner
    • «Delphin», halvgallei, 5 kanoner
    • «Cabilliou», halvgallei, 5 kanoner
    • «Stor», halvgallei, 5 kanoner
    • 1 skip med haubitser
    • 3 korvetter
    • 13 kanonbåter
  • Preussen
    • «Kœnig von Preussen», galiot, 14 kanoner
    • «Prinz von Preussen», galiot, 14 kanoner
    • «Kœnig Heinrich», galiot, 14 kanoner
    • «Kœnig Wilhelm», galiot, 14 kanoner
    • «Jupiter», gallei, 11 kanoner
    • «Mars», gallei, 11 kanoner
    • «Neptunus», gallei, 10 kanoner
    • «Merkurius», gallei, 10 kanoner
    • 5 kanonbåter

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • R.C. Anderson, Naval wars in the Baltic, Gilbert-Wood, London, 1910.
  • Viseadmiral E. von Mantey, Histoire dere la marine allemande (1675-1926) Payot, Paris, 1930.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ ISBN 3529046116
  2. ^ Svensket slagfält