Slaget ved Campo Santo

Slaget ved Campo Santo
Konflikt: Den østerrikske arvefølgekrigen
Dato 8. februar 1743 Sted Camposanto i Italia 44°47'40,5856"N 11°8'44,4275"Ø Resultat Avgjørende spansk pyrrhosseier
Stridende parter
Spania Kongedømmet Napoli	Østerrike Sardinia
Kommandanter og ledere
Comte de Gages	Graf von Traun Grev Aspremont
Styrker
11 400 infanterister 2 600 kavalerister 12 kanoner	9 000 infanteristar 3 000 kavalerister 25 kanoner
Tap
~4 000 døde eller skadde	~2 000 døde eller skadde

Den østerrikske arvefølgekrigen: Italienske slag
Campo Santo – Villafranca – Casteldelfino – Velletri – Madonna dell'Olmo – Bassignano – Piacenza – Rottofreddo - Assietta

Slaget ved Campo Santo ble utkjempet den 8. februar 1743 mellom Spania og Østerrike. Kampene mellom spanjolene og deres napolitanske allierte mot østerrikerne og dere sardinske allierte under feltmarskalk Traun ved Panaro kom til en stillstand. Spanjolene hadde fått store tap, men da mørket senket seg gav Traun ordre om retrett, og de Gauge trakk seg tilbake til andre side av elven, i stedet for å følge etter.

Manøvrer i forkant

I januar 1743 befant den spanske armeen under General De Gages med 13 000 mann seg ved Bologna, sør for Panaro. Grev Traun sin østerrikske og piemontisk-sardinske armé på 11 000 mann lå nord for elven og blokkerte De Gages sine forsøk på å krysse barrieren. Traun ønsket manøvrering som forsvar for å unngå et åpent slag mot motstanderen, men uroen i Madrid var mer av politisk enn strategisk art. De trengte en seier og Filip V av Spania og dronningen hans Elizabeth Farnese krevde at De Gages skulle gå til angrep eller gå av fra stillingen si. Som følge av dette forlot De Gages Bolonga natt til 3. februar og klarte å ta armeen over Panaro og inn i hertugdømmet Modena for å møte Traun i et endelig slag.

Heldigvis for De Gages lot marskalk Traun han gjøere dette. Traun var klar over kritikken rettet mot han i Wien, der motstanderne hans prøvde å ta fra ham kommandoen, samt at den nylige spanske erobringen av Savoie kunne få kongen av Sardinia til å forhandle med den spanske krone. Marskalken tenkte som så at en seier ville dempe oppstyret og få Østerrike sine allierte til å tenke seg om to ganger før de gikk til forhandlinger. Han samlet armeen sin sammen og Traun flyttet seg for å stille seg i veien for De Gages og hindre ham i å gå lenger inn i Modena. De to armene møtte hverandre ved landsbyen Campo Santo.

Slaget

Om morgenen på dagen da slaget stod trakk De Gages armeen sin til utkanten av landsbyen og satte opp en tradisjonell formasjon med infanteriet i midten og kavaleriet på flankene. Traun satte også hæren sin opp på liknende måte, men siden han hadde litt færre soldater gamblet han med en uortodoks strategi. I stedet for å sette opp linjen direkte ovenfor spanjolene, flyttet han troppene sine mot nordvest, som gjorde at senteret i infanteriet til Traun var direkte ovenfor gapet mellom infanteriet og kavaleriet på høyrevingen til Gages. Selv om dette gjorde at Traun ville være mer mannsterke på denne siden av vingen, samt utføre et flankeangrep på den spanske høyreflanken, ville hans egen høyreflanke være utsatt for et spansk flankeangrep. Det virker som om at marskalken håpte på at troppene på høyreflanken skulle forsenke spanjolene lenge nok til at han klarte å ta den spanske høyreflanken.

De Gages valgte å sette i gang angrep kl. 16 på ettermiddagen, noe som bare ga et par timer med dagslys til å utkjempe slaget i. Spanjolene fikk en god start på begge flankene og kavaleriet deres drev bort det østerriksk-piemontiske kavaleriet, og ga grev Aspremont banesår i prosessen. Dette gjorde det østerrikske infanteriet sårbart. Istedenfor å samle kavaleriet til et angrep mot infanteriet, jaget spanjolene de bort fra slagmarken. Traun stabiliserte venstreflanken og førte infanteriet sitt inn i angrepet mot spanjolene. Samtidig omgrupperte grev Schulenberg det østerrikske kavaleriet på den østerrikske høyreflanken, og satte i gang et motangrep mot det spanske kavaleriet. På den andre flanken førte general Leutram, erstatteren til Aspremont, framover, men gjorde retrett da angrepet bare var halvhjertet. På dette stadiet fant Traun ut at det ville være klokere å trekke seg tilbake enn å prøve å avslutte slaget mot spanjolene. Da skumringen falt på hadde begge armeene trukket seg tilbake fra slagmarken, og spanjolene dro over Panoro igjen mot Bologna.

Tapene i slaget var omtrent 4 000 mann for Spania, som var ca. 30 % av armeen deres, mens den østerriksk-piemontiske armeen mistet omkring 2 000 mann. To av hestene Traun satt på hadde blitt skutt under slaget mens han ridde på dem.

Ettervirkning

De Gages trakk seg tilbake til Bologna, men 26. mars ble han tvunget til retrett til Rimini. Til tross for dette ble slaget i det store og hele regnet som en seier i Madrid, og de Gages ble æret med en tittel: greve av Campo Santo. Etter slaget, lovet Frankrike sin støtte til Spania, men så langt hadde Traun nå reddet Nord-italia for Maria Teresia.

Kilder

• Browning, R – The War of the Austrian Succession s.131-133, 403-431