Slaget ved Assietta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Slaget ved Assietta
Konflikt: Den østerrikske arvefølgekrigen
Dato19. juli 1747
Stednær Colle dell'Assietta i Savoie
ResultatPiemontesisk seier
Stridende parter
Frankrike FrankrikeFlag of the Kingdom of Sardinia.svg Kongedømmet Sardinia
Kommandanter og ledere
Louis Charles Armand FouquetGreven av Bricherasio
Tap
omtrent 5 00077
Den østerrikske arvefølgekrigen:
Italienske slag
Campo SantoVillafrancaCasteldelfinoVelletriMadonna dell'OlmoBassignanoPiacenzaRottofreddo - Assietta


Slaget ved Assietta ble utkjempet den 19. juli 1747 som en del av felttoget i Italia under den østerrikske arvefølgekrigen. Resultatet ble nederlag for Frankrike mot armeen til Kongedømmet Sardinia.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

I den sisten fasen av den østerrikske arvefølgekrigen valgte Frankrike å utrydde den savoie-piemontesiske armeen på grunn av den strategisk sterke posisjonen deres. Kong Ludvig XV av Frankrike hadde alt prøvd å trenge inn i Piemonte, beleira Cuneo og utkjempet slagene ved Madonna dell'Olmo og Bassignana, men hadde tapt alt så langt. Denne gangen møtte de med en svær arme på 150 infanteriregiment, 75 kavaleriskvadroner og to artillerbrigader, under kommandoen til marskalk Charles Louis Auguste, hertug av Belle-Isle og Marquis De La Mina. De to kommandantene hadde forskjellig syn på hvordan de skulle utføre felttoget. Belle-Isle ønsket å gå mot Torino ved å krysse Alpene, mens hans spanske kollega ønsket å sende tropper for å frigjøre Genova fra beleiringen til en østerriksk-piemontesisk styrke.

Belle-Isle fikk gjennomslag for planene sine og de franske troppene okkuperte Antibes og provinsen Nice. De ble derimot stoppet av sterk piemontesisk motstand i de sørlige fjellovergangene i Alpene. Broren til Belle-Isle, Chevalier de Belle-Isle, førte en arme på 50 infanteribataljoner, 15 kavaleriskvadroner og mange kanoner mot de nordlige overgangene. Armeen ble delt inn i to korps, et som gikk ned fra Moncenisio mot Exilles, og et som gikk mot Fenestrelle fra Assiettapasset. Sistnevnte er et øde platå på over 2500 meter over havet. Karl Emmanuel III av Sardinia hadde regnet med at franskmennene ville passere her, og bygget festningsverk med 13 infanteribataljoner, ni av de piemontesiske og resten fra østerrikerne og sveitserne som ikke hadde klart å gjennomføre beleiringen av Genova.

Fransk etterretning varslet marskalkene om at piemonteserne bygget festningsverk i passet, og valgte å gå til angrep med en gang. Franskmennene kom til slaget med 32 bataljoner mot piemonteserne sine 13 bataljoner. De franske troppene var delt inn i tre kolonner. Angrepet start kl. 1630, og til tross for i den heltemodige innsatsen til franskmennene, ble de presset tilbake av det sterke piemontesiske forsvaret med store tap. Etter fem timer trakk franskmennene seg tilbake. Den franske kommandanten Chevalier de Belle-Isle mista livet i slaget.

Franskmennene tapte 5000 mann, inkludert sju generaler, mens piemonteserne bare tapte 77 mann og fikk 50 soldater skadet.

De franske troppene returnerte til Frankrike. Fredrik II av Preussen sa etter å ha hørt om slaget i Assietta at om han hadde hatt slike tapre soldatar, så ville han lett ha blitt konge av Italia.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Vittorio Dabormida (1891). La battaglia dell'Assietta : studio storico. Voghera. 
  • Adriano Alberti (1902). La battaglia dell'Assietta (19 di luglio del 1747): note e documenti. Francesco Casanova. 
  • Niccolò Rodolico (juli–august 1947). «Il Centenario della Battaglia dell'Assietta». L'Universo. Istituto Geografico Militare (4.XXVII).