Pyrrhosseier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Pyrrhosseier er en seier hvor resultatet ikke nødvendigvis er verdt bekosningen av seieren. Om noen vinner en pyrrhosseier der de seiret, er ofte de negative virkningene større ennden eventuelle gevinsten; man har vunnet en hul seier, eller en seier som er jevngodt med nederlag.[1]

En seier som innebærer store egne tap, på grensen til selvutslettelse, stammer fra Pyrrhos av Epirus som i to seirer over romerne, første gang i 280 f.Kr. og deretter i 279 f.Kr. under pyrrhoskrigen. Den greske hærføreren hadde færre tap, men romerne hadde større tilgang på menn og deres tap gjorde mindre skade på deres krigsanstrengelser enn de til Pyrrhos. Han er ofte sitert som «Enda slik seier og jeg kommer alene tilbake til Epirus»,[2] eller «En slik seier til, og jeg er fortapt».[3]

En beslektet uttrykk er «å vinne slaget, men tape krigen» som beskriver en dårlig strategi som har dårlig definert mål, gir noe framgang i begynnelsen før man får tilbakegang. Det står i kontrast til en pyrrhosseier hvor målet er klart definert, men kostnadene for å oppnå målet er for store.

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «pyrrhosseier», Bokmålsordboka
  2. ^ «Ne ego si iterum eodem modo uicero, sine ullo milite Epirum reuertar» hos Orosius: Historiarum Adversum Paganos Libri, IV, 1.15.
  3. ^ Varianter av «En slik seier til, og jeg er fortapt» er «Om vi er seierrike i enda et slag med romerne, er vi helt fortapte». Plutark: Livet til Pyrrhos, 21:8

Se også[rediger | rediger kilde]