Slaget ved Ayn Jalut

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Slaget ved ʿAyn Jālūt
Konflikt: De mongolske invasjoner
Campaign of the Battle of Ain Jalut 1260.svg
Kartet viser mongolenes og mamelukkenes vei til slaget, samt den politiske situasjonen i Palestina.
Dato 3. september 1260
Sted Ayn Jalut, Palestina
Resultat Avgjørende seier til de egyptiske mamelukkene
Stridende parter
Mamelukk-sultanatets flagg Mamelukk-sultanatet Ilkhanatets flagg Ilkhanatet innenfor Mongolriket
Georgia Georgia
Armenia-Kilikias flagg Armenia-Kilikia
Kommandanter og ledere
Mamelukk-sultanatets flagg Saif ad-Din Qutuz
Mamelukk-sultanatets flagg Baibars al-Bunduqdari
Ilkhanatets flagg Kitbuqa Noyan
Styrker
~10-20 000+ ~8-20 000
Tap
Høyt ~Nesten hele hæren

Slaget ved ʿAyn Jālūt (arabisk: معركة عين جالوت; ofte stavet Ain Jalut, navnet betyr Goliats kilde) ble utkjempet 3. september 1260 i Jisreeldalen, nær den moderne kibbutzen Ein Harod (Ayn Jalut) i Palestina.

Partene[rediger | rediger kilde]

Slaget sto mellom de egyptiske mamelukkene ledet av deres sultan Saif ad-Din Qutuz og en styrke fra det mongolske Ilkhanatet ledet av den kristne tyrkiske mongolkommandanten Kitbuqa Noyan, som selv døde i slaget. Fra sistnevnte var det også styrker fra de beseirede rikene Georgia og det armenske kongedømmet Kilikia.

Forløp[rediger | rediger kilde]

Mamelukkenws hærfører Baibars hadse lagt en felle. Han hadde skjult en del av sitt kavalleri bak noen høyder. Baibars var i fortroppen og anførte resten av soldatene mot de mongolske soldatene. De lot som om de i frykt trakk seg tilbake, og hadde mongolene bak seg. Da de passerade høydene dukket arabernes kavalleri opp bak dem, og overraskelsesmomentet ble avgørende.

Slaget endte med seier til mamelukkene, som dermed ble de første til noensinne å beseire mongolene i nærkamp.

En annen grunn til at mongolene tapte var mamelukkenes tunge kavalleri[1].

Vurdering[rediger | rediger kilde]

Dette slaget blir regnet av mange historikere som et makrohistorisk vendepunkt, siden den markerte det ytterste vendepunktet for de mongolske erobringene i Asia, og det regnes som mongolenes første avgjørende nederlag. Mongolene hadde blitt beseiret flere ganger før, men da hadde de alltid vendt tilbake for å hevne sitt nederlag. Etter Ayn Jalut var de ikke i stand til å gjøre det. Året etter dette slaget ble mongolene nødt til å trekke seg helt ut fra Syria, mens Mamelukk-sultanatet under den nye sultanen Baibars ekspanderte nordover og erobret de siste korsfarerstatene i 1291.

Den mongolske ilkhanat-khanen Hülegü klarte ikke å rykke inn i Egypt, og khanatet han opprettet i Persia var bare i stand til å beseire mamelukkene i noen senere ekspedisjoner mot Palestina og Syria, som de såvidt okkuperte noen få måneder i 1300.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jörg-Dieter Brandes: Die Mameluken. Aufstieg und Fall einer Sklavendespotie. Jan Thorbecke, Sigmaringen 1996, ISBN 3-7995-0090-1.
  • Hans Eberhard Mayer: Geschichte der Kreuzzüge. 8. verbesserte und erweiterte Auflage. W. Kohlhammer, Stuttgart o.a. 1995, ISBN 3-17-013802-2, (Urban-Taschenbücher 86).
  • Steven Runciman: Geschichte der Kreuzzüge. Becksche Sonderausgaben. C.H. Beck, München 1978. ISBN 3-406-02527-7.
  • Reinhard Schulze: Die Niederlage des mongolischen Reiterheeres. ʿAyn Dschalut, 3. September 1260. I: Stig Förster, Markus Pöhlmann, Dierk Walter (utg.): Schlachten der Weltgeschichte. Von Salamis bis Sinai. dtv, München 2004, ISBN 3-423-34083-5, S. 93-107.
    • ^ Världshistorien. Tukan förlag. s. 205.