Slaget ved Ayn Jalut

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Slaget ved ʿAyn Jālūt
Konflikt: De mongolske invasjoner
Campaign of the Battle of Ain Jalut 1260.svg
Kartet viser mongolenes og mamelukkenes vei til slaget, samt den politiske situasjonen i Palestina.
Dato 3. september 1260
Sted Ayn Jalut, Palestina
Resultat Avgjørende seier til de egyptiske mamelukkene
Stridende parter
Mamelukk-sultanatets flagg Mamelukk-sultanatet Ilkhanatets flagg Ilkhanatet innenfor Mongolriket
Georgia Georgia
Armenia-Kilikias flagg Armenia-Kilikia
Kommandanter og ledere
Mamelukk-sultanatets flagg Saif ad-Din Qutuz
Mamelukk-sultanatets flagg Baibars al-Bunduqdari
Ilkhanatets flagg Kitbuqa Noyan
Styrker
~10-20 000+ ~8-20 000
Tap
Høyt ~Nesten hele hæren

Slaget ved ʿAyn Jālūt (arabisk: معركة عين جالوت; ofte stavet Ain Jalut, navnet betyr Goliats kilde) ble utkjempet 3. september 1260 i Jisreeldalen, nær den moderne kibbutzen Ein Harod (Ayn Jalut) i Palestina.

Partene[rediger | rediger kilde]

Slaget sto mellom de egyptiske mamelukkene ledet av deres sultan Saif ad-Din Qutuz og en styrke fra det mongolske Ilkhanatet ledet av den kristne tyrkiske mongolkommandanten Kitbuqa Noyan, som selv døde i slaget. Fra sistnevnte var det også styrker fra de beseirede rikene Georgia og det armenske kongedømmet Kilikia.

Forløp[rediger | rediger kilde]

Mamelukkenes hærfører Baibars hadde lagt en felle. Han hadde skjult en del av sitt kavaleri bak noen høyder. Baibars var i fortroppen og anførte resten av soldatene mot de mongolske soldatene. De lot som om de i frykt trakk seg tilbake, og hadde mongolene bak seg. Da de passerte høydene dukket arabernes kavaleri opp bak dem, og overraskelsesmomentet ble avgjørende.[trenger referanse]

Slaget endte med seier til mamelukkene, som dermed ble de første til noensinne å beseire mongolene i nærkamp.[trenger referanse]

En annen grunn til at mongolene tapte var mamelukkenes tunge kavaleri[1].

Vurdering[rediger | rediger kilde]

Mongolene hadde blitt beseiret flere ganger før, men da hadde de alltid vendt tilbake for å hevne sitt nederlag. Etter Ayn Jalut var de ikke i stand til å gjøre det. Året etter dette slaget ble mongolene nødt til å trekke seg helt ut fra Syria, mens Mamelukk-sultanatet under den nye sultanen Baibars ekspanderte nordover og erobret de siste korsfarerstatene i 1291.

Den mongolske ilkhanat-khanen Hülegü klarte ikke å rykke inn i Egypt, og khanatet han opprettet i Persia var bare i stand til å beseire mamelukkene i noen senere ekspedisjoner mot Palestina og Syria, som de såvidt okkuperte noen få måneder i 1300.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jörg-Dieter Brandes: Die Mameluken. Aufstieg und Fall einer Sklavendespotie. Jan Thorbecke, Sigmaringen 1996, ISBN 3-7995-0090-1.
  • Hans Eberhard Mayer: Geschichte der Kreuzzüge. 8. verbesserte und erweiterte Auflage. W. Kohlhammer, Stuttgart o.a. 1995, ISBN 3-17-013802-2, (Urban-Taschenbücher 86).
  • Steven Runciman: Geschichte der Kreuzzüge. Becksche Sonderausgaben. C.H. Beck, München 1978. ISBN 3-406-02527-7.
  • Reinhard Schulze: Die Niederlage des mongolischen Reiterheeres. ʿAyn Dschalut, 3. September 1260. I: Stig Förster, Markus Pöhlmann, Dierk Walter (utg.): Schlachten der Weltgeschichte. Von Salamis bis Sinai. dtv, München 2004, ISBN 3-423-34083-5, S. 93-107.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Världshistorien. Tukan förlag. s. 205.