Sirkelsag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sirkelsag fra Skil
Dykksag fra Festool
Informasjon om sirkelsagbladet 1. Luftkjøling til sagbladet 2. Maks omregninger 3. Dimensjon

En sirkelsag er en sag der et tallerkenformet skjærejern med tenner er montert på en roterende aksling. Avhengig av bruksområde, kan en finne den i lange medbringerbenker for tilsaging av bjelker og planker, eller som håndverktøy som også kan spennes fast i et mindre benkarrangement. Navnet sirkelsag brukes både om selve arrangementet og om sagbladene som kan kjøpes enkeltvis.

Det finnes også sager med forsterkede blader som kan skjære stein og andre harde materialer. De største av disse er gjerne montert på tralle, slik at bladet henger underst og arbeider nedover. Dybden av sagsporet bestemmes da ved å heve eller senke akslingen eller motoren.

De første sirkelsagene var avløsere til oppgangssager, og ble drevet med vannkraft gjennom et remskivearrangement i sagbruk. Innføringen av elektrisitet medførte at en ble uavhengig av å være nær vann, men en elektromotor kunne gjerne drive både sag og annet redskap som dreiebenk og båndsag m.m. ved hjelp av samme slags reimskiver.

Først da elektriske uttak ble mere vanlig, og elektromotorer ble rimeligere, ble det vanlig med små sager som kunne brukes nær sagt overalt. En del nyere sager er batteri-/ (akkumulator)drevne og dermed uavhengige av strøm på bruksstedet.

Den første sirkelsagen[rediger | rediger kilde]

Første sirkelsagen kom i 1777 av Samuel Miller fra England. Han lagde sagbladet av en metallskive og lagde tenner rundt kanten. Han fant ut at det ble bedre resultater på emnet med høye hastigheter. Hans oppfinnelse ble senere brukt i sagbruk til å sage trelast og dette var starten på sirkelsagens historie.

Historien om håndsirkelsagen[rediger | rediger kilde]

Oppfinneren Edmond Michel sto utenfor en sukkerrør plantasje i Lousianna i USA og så hvordan arbeiderne hogget seg igjennom tykke og robuste sukkerrør med macheter, han mente at det kunne være noe lettere redskap å arbeide med. Verkstedet i New Orleans startet han med å oppfinne en maskinell machete, han forstod at bladet måtte rotere og i 1923 ble han ferdig med første versjon. Han hadde oppfunnet verdens første elektriske hånd- sag og en New Orleans avis skrev om oppfinnelsen hans. Joseph W. Sullivan var på en reise fra Minneapolis til Florida, han arbeidet med landbruksutvikling og han så artikkelen i avisen. Han reiste til New Orleans for få tak i Edmond Michel. I 1924 hadde Edmond Michel og Joseph W. Sullivan oppfunnet verdens første håndsirkelsag som ble kalt for Skilsaw og selskapet heter i dag Skil.

Kilder/referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]