Dykksag
En dykksag, noen ganger kalt senkesag, er en type håndholdt sirkelsag som skiller seg fra vanlige sirkelsager ved at man kan med god trygghet kan starte å sage inne på et emne, i motsetning til en vanlig håndsirkelsag som bør starte på en ende. Dykksagen oppnår dette ved at bladet er fjærbelastet og trekkes opp når det ikke er i bruk, samt at det er festet i en styreskinne. Dykksager har ofte dybdestopp hvor kuttdybden kan stilles inn i små inkrement, mens sirkelsager ofte har mer grov og primitiv dydbestopp. Med andre over kan kuttdybden settes til å være bare litt dypere enn materialet som skal kuttes. Denne egenskapen gjør det også mulig å gjøre grunne kutt i arbeidsstykket dersom det er ønskelig. Det er også vanlig med tilkobling for støvsuger på dykksager, og de fås ofte med svært fintannet sagblad og motorstyring for jevnt turtall.
Sammenlignet med tradisjonelle sirkelsager kan dykksager gi økt sikkerhet for operatøren (mindre fare for at sagen tar tak og sparker), samt at de kan gi mindre flising.[1] Mens man må benytte teip for å unngå flising med sirkelsag har dykksager en gummikant på skinnen som ligger tett inntil bladet for å hindre flising.
Historie[rediger | rediger kilde]
Den tyske verktøyprodusenten Festool introduserte den første skinnesagen i 1962,[2] og patenterte og lanserte den første dykksagen i 1980.
Skinnesystemer[rediger | rediger kilde]
En skinne brukes for å styre dykksagen.
Kompatibilitet[rediger | rediger kilde]
Det opprinnelige FS-skinnesystemet til Festool brukes av mange andre produsenter, for eksempel Makita og Milwaukee,[3] hvilket gjør at skinner, sag og annet ekstrautstyr er kompatibelt på tvers av forskjellige merker. En alternativ standard som ikke er kompatibel med Festool-systemet er FSN-systemet fra Bosch, som også brukes av Mafell. Det debatteres i blant hvilke av skinnesystemene som er best, og begge har sine tilhengere, men forskjellene er i praksis små.
Lengder og sammenkobling[rediger | rediger kilde]
Skinner fås i forskjellige lengder, og bør være robust[4] og stiv. En kortere skinne (for eksempel 80 cm) kan være hendig til mindre arbeid, mens lengder som 140 cm, 210 cm eller 310 cm kan være nyttig til saging av større plater. Skinnene kan ofte skjøtes sammen med skjøtestykke for å få større lengde. Dersom man trenger kortere skinne i en spesiell lengde kan man kappe en eksisterende skinne. Det går ikke an å skifte sammen skinner fra ulike systemer (Festool vs. Bosch).
Stødighet[rediger | rediger kilde]
Undersiden av skinnen kan med fordel være sklisikker, mens oversiden kan ha glatte plastlister. En tvinge kan brukes for å få skinnen til å ligge i ro dersom man skal kappe med presisjon. Ved første gangs bruk må man skjære til gummilisten på siden som brukes til sikting. Det skal da ikke ligge noe under, og sagen skal ikke stilles inn dypt.
Annen bruk[rediger | rediger kilde]
Noen skinner kan også brukes til stikksag og håndoverfres ved hjelp av en adapter, og noen av disse adapterne kan brukes på flere skinnesystemer (Festool vs. Bosch).
Dykksag vs. skinnesag[rediger | rediger kilde]
Dykksager kommer vanligvis med et skinnesystem som lar dem gli på en styreskinne, slik at brukeren presist kan skjære lange kutt. Navnet skinnesag brukes derfor noen ganger om hverandre med dykksag, men dette er upresist ettersom vanlige sirkelsager med festemuligheter for skinnesystem også kan kalles for skinnesag selv om disse mangler dykkfunksjonen.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Plunge-cut Saws | Popular Woodworking Magazine». Arkivert fra originalen 26. april 2019. Besøkt 26. april 2019.
- ^ «Company history». Besøkt 26. april 2019.
- ^ Søderholm, Brage T. (27. mars 2023). «Milwaukee lanserer dykksag i M18 FUEL-formatet». Verktøy 24 (engelsk). Besøkt 5. august 2023.
- ^ mai 2023, Av Redaksjonen-20 (20. mai 2023). «Dykksag med skinne». Gjør Det Selv. Besøkt 5. august 2023.