Båndsag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Transportabel båndsag.

Båndsag er en verktøymaskin som hovedsakelig brukes for å dimensjonere trevirke.

Båndsag i et snekkerverksted

Båndsager ble oppfunnet av en engelskmann, William Newberry, som tok patent i 1809.[1] En båndsag består av et langt bøyelig sagblad, sammenloddet med slaglodd og som legges over to hjul hvor det nederste drives av en elektromotor.

Hjulene er belagt med gummi eller lær. Arbeidsstykket legges på et bord og sagbladet skjærer på "nedtur". Bordet kan være forsynt med utstyr til parallellskjæring eller sirkelskjæring; det kan også ha utstyr som trekker arbeidsstykket fram.

Da kuttbredden er forholdsvis liten, fører det til lite spill av trevirke. Bladets bredde er 3–25 mm, men det finnes store maskiner med blader på 100 mm. Hastigheten er fra 1500–3000 m/min. Hjulene fra 0,6 til 1,5 m i diameter, undtagelsesvis større. På båndsager kan det utføres ulikt skjærearbejde av trevirke, både på langs og på tvers, etter rette og krumme linjer.

Ulempen med båndsager er bladet er tynt. Dersom det ryker kan det skade trevirke og operatør.

Det finnes også båndsåger for stål og metall. Disse sagene har en langsommere hastighet og det er ofte nødvendig med vannavkjøling under arbeidet. Båndsager brukes også i kjøttindustrien, da fortrinnsvis for bruk på frosset slakt, f.eks. oppdeling av en svinekam til koteletter.

I Norge ble båndsager for trevirke bygget bl.a. ved Myrens Verksted og Falkenberg Maskinfabrik (Jajod).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ *Mark Duginske (1989). The Bandsaw Handbook, Sterling Publishing, ISBN 0-8069-6398-0 side 10