Sirkelens ende

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Sirkelens ende
Forfatter(e) Tom Egeland
Sjanger Roman; thriller
Utgitt 2001
Forlag Aschehoug forlag
Sider 375
ISBN 82-03-18361-1 (2001)
ISBN 82-03-18974-1 (2004)
ISBN 82-03-19022-7 (2005)
ISBN 82-421-1668-7 (lydbok 2005)

Sirkelens ende er en norsk roman av Tom Egeland. Boken ble utgitt i 2001 og handler om den albinoide arkeologen Bjørn Beltø som på Værne kloster i Østfold finner et 2 000 år gammelt gullskrin med et innhold av verdenshistorisk interesse.

Boka er oversatt til 23 språk og har fått oppmerksomhet, da den ble sammenlignet med Da Vinci-koden, som utkom to år senere. De to bøkene har mange tematiske – men ikke stilistiske – likhetstrekk. Da boka første gang ble utgitt i 2001, solgte den ca. 10 000 eksemplarer. Med årene har salget passert 100.000 eksemplarer bare i Norge.

Boka fikk økt oppmerksomhet da Da Vinci-koden kom ut i 2003 – dette fordi romanens handling ligner mye på Da Vinci-kodens handling. Enkelte hevdet til og med at Da Vinci-koden var et plagiat av Sirkelens ende, noe som ble gjendrevet først og fremst fordi Sirkelens ende ennå ikke var oversatt til engelsk. Begge romanene handler om gåter knyttet til Jesus, og handlingen beskriver en vitenskapsmann som skal løse disse ved en reise i Europa. Romanene setter spørsmålstegn ved Bibelens fremstilling – en fremstilling som kanskje var påvirket av kirkefedrenes syn. Begge er basert på konspirasjonsteorier og andre teorier – blant annet at Jesus var gift med Maria Magdalena. På tross av dette skiller romanene seg fra hverandre i skrivestilen. Tom Egeland har selv også avvist at Da Vinci-koden skulle være et plagiat av Sirkelens ende.

Handling[rediger | rediger kilde]

Arkeologen Bjørn Beltø – albino og vegetarianer – får i oppdrag å overvåke et arkeologisk utgraving ved Værne kloster i Østfold ledet av den kjente engelske arkeologen og professor Graham Llyleworth på vegne av SIS. Men Beltø finner fort ut at meningen med utgravingen er noe helt annet enn det de går ut med, og særlig når et skrin med noe hemmelig i blir så å si stjålet uten at reglene for nytt funn blir fulgt. Han bestemmer seg for å finne ut hvorfor det er så viktig å holde innholdet i skrinet så hemmelig og tar det fra dem – noe som sender ham ut på en lang og eventyrlig reise. Underveis må han slite med sine egne problemer også.

Egelands kilder til Sirkelens ende[rediger | rediger kilde]

Kuriosa[rediger | rediger kilde]

Forfatteren er oldebarnet til folkedikteren Jon Flatabø. I et intervju med Aftenposten fortalte Egeland at hovedpersonen Bjørn Beltø i Sirkelens ende er oppkalt etter to av Flatabøs pseudonymer: Bjørn Botnen og Sven Beltø.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Etterordet til 2004-utgaven av romanen Sirkelens ende, skrevet av forfatteren selv.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]