Erling Johansen
| Erling Johansen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. nov. 1919 | ||
| Død | 1. apr. 2000 (80 år) | ||
| Beskjeftigelse | Arkeolog |
||
| Barn | Øystein Kock Johansen |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1971), Årets Ølhund (1986) |
||
Erling Johansen (født 24. november 1919 i Fredrikstad, død 1. april 2000) var en norsk arkeolog. Johansen var rørlegger av utdannelse, og selvlært innen arkeologi. På 1950-tallet påviste han hvordan store mengder flint nådde Norges steinalderbefolkning. Flint fra strender i Danmark og Skåne frøs fast i isflak og drev nordover med disse. Ved å grave i gamle strandvoller fra Lista til Bohuslän fant han flintgropene der steinalder- og senere også bronsealderbefolkningen grov frem materiale til redskaper.[1] Han sto også for viktige utgravninger ved Rød på Kråkerøy og Høgnipen i Rakkestad i Østfold.
Etter stortingsvedtak ble Johansen i 1951 utnevnt til statsstipendiat tilknyttet Universitetets Oldsaksamling. Han var medlem i Det Norske Videnskaps-Akademi, æresdoktor ved Universitetet i Bergen fra 1975, ridder av St. Olavs Orden, mottager av Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning i 1971, mottager av Wilsemedaljen i 1985 og bestyrer på Universitetet i Oslos arkeologiske stasjon på Isegran i over 25 år.
Johansen var far til Øystein Kock Johansen,[2] selv dr.philos. i arkeologi.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Anders Hagen: Norges oldtid (s. 68), forlaget Cappelen, Oslo 1983, ISBN 82-02-09067-9
- ^ http://www.uniforum.uio.no/nyheter/1999/uniforum19-99/10.html
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]