Hopp til innhold

Siri Gloppen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Siri Gloppen
Født30. mars 1964Rediger på Wikidata (60 år)
BeskjeftigelseProfessor (1994–) Rediger på Wikidata
Akademisk gradCand.mag. (1988)[1]
cand.polit. (1993)
dr.polit. (2001)[2]
Utdannet vedDet samfunnsvitenskapelige fakultet
Universitetet i Bergen (19852001) (akademisk grad: ph.d.)[3]
NasjonalitetNorge
ArbeidsstedInstitutt for sammenliknende politikk
Chr. Michelsens Institutt (2001–)[4]
Universitetet i Bergen (1995–)[5]
Universitetet i Bergen (2020–)[6]
FagfeltDomstolenes rettsskapende virksomhet

Siri Gloppen (født 30. mars 1964) er en norsk statsviter. Hun er professor ved Institutt for politikk og forvaltning, Universitetet i Bergen, forsker ved Chr. Michelsens Institutt og leder for Center on Law and Social Transformation. Hun har vært styremedlem i Raftostiftelsen siden 2002 og var i 2010-2011 leder for Raftopriskomitéen. Hun er også tilkyttet Centre for Policy Research i New Delhi. Gloppen var tidligere forskningskoordinator ved PluriCourts, Universitetet i Oslo og faglig leder for Bergen Summer Research School on Global Development Challenges (BSRS) 2014. Hun var tidligere ansatt ved Institutt for sammenliknende politikk. I 2021 ble hun valgt til prodekan for forskning ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

Utdanning

[rediger | rediger kilde]

Gloppen er fra Stavanger der hun var elev ved Stavanger katedralskole.[7]. Hun ble utdannet cand.polit. i statsvitenskap ved Universitetet i Bergen i 1993, med fagene sammenlignende politikk, samfunnsøkonomi og filosofi. Hovedfagsoppgaven i den statsvitenskapelige spesialiteten sammenlignende politikk omhandlet Constitutional options for a democratic South Africa. Gloppen ble dr.polit. i statsvitenskap i 2001 ved Universitetet i Bergen på avhandlingen South African constitutionalism 1994-2000. The difficult balancing act of the Constitutional Court.

Forskningsvirksomhet

[rediger | rediger kilde]

Gloppen har i sin forskning særlig studert rettens og domstolenes sosiale og politiske funksjon. Dette omfatter studier av hvordan rettsmobilisering brukes for å fremme ulike interesser - blant annet retten til helse, seksuelle og reproduktive rettigheter (f.eks knyttet til abort og homofilt samliv), urfolks rett til jord og naturressurser; og rettigheter knyttet til miljøet og beskyttelse mot klimaendringer. Hun har også forsket på konstitusjonsutvikling, menneskerettigheter, domstolenes rettskapende virksomhet, juridisk uavhengighet, rettsoppgjør, sannhetskommisjoner og forsoningsprosesser, demokratisering og valgprosesser, bistandspolitikk, sosialt medborgerskap og skatt.

Hun har ledet flere internasjonale forskningsprosjekter som har analysert rettsapparatets rolle og konsekvenser av rettsmobilisering på tvers av regioner, med særlig fokus på latinamerikanske og afrikanske land, men også India, Europa og USA. Hennes primære empiriske nedslagsfelt er det østlige og sørlige Afrika, særlig Sør-Afrika, Malawi og Uganda, i tillegg til Norge. Hun har også arbeidet med politisk teori i og særlig spørsmål knyttet til sosial rettferdighet, demokrati og rettsstat.

Det akademiske året 2005–2006 var Gloppen gjesteforsker ved menneskerettighetsprogrammet ved Harvard Law School og høsten 2014 ved Harvard University FxB Center on Health and Human Rights ved Harvard T.H. Chan School of Public Health. I 2010 - 2011 var hun medlem av American Political Science Association (APSA ) President’s Task Force for Participation; economic security and social justice in a volatile world.

Bibliografi (utvalg)

[rediger | rediger kilde]
  • med Henriette Sinding Aasen, Anne-Mette Magnussen og Even Nilssen Juridification & Social Citizenship, Edvard Elgar 2014.
  • med Jackie Dugard og Asun St.Claire Climate Talk: Rights, Poverty & Justice, Juta 2014
  • med Alicia Ely Yamin (eds) Litigating health rights. Can courts bring more justice to health?. Cambridge, Mass.: Harvard Univ. Press (Human Rights Program Series. Harvard Law School), 2011.
  • med Varun Gauri "Human rights-based approaches to development: Concepts, evidence, and policy" i Polity vol. 44 no. 4 pp. 485-503, 2012
  • med Bruce M. Wilson, Roberto Gargarella, Elin Skaar og Morten Kinander, Courts and Power in Latin America and Africa. PalgraveMcMillan, 2010
  • «Litigation as a Strategy to hold Governments Accountable for Implementing the Right to Health», Health and Human Rights, bd. 10, nr. 2, 2008
  • «Public Interest Litigation, Social Rights, and Social Policy», i Anis A. Dani og Arjan de Haan (red.): Inclusive States. Social Policy and Structural Inequalities, Washington, DC: Verdensbanken, 2008, s. 343–367
  • med Emmanuel Kazimbazi og Alexander Kibandama: «Elections in Court: The Judiciary and Uganda's 2006 Election Process», i Julius Kiiza, Sabiti Makara og Lise Rakner (red.): Electoral Democracy in Uganda. Understanding the Institutional Processes and Outcomes of the 2006 Multiparty Elections, Kampala: Fountain Publishers, 2008, s. 53–89
  • med Lise Rakner (red.): Globalization and Democratization: Challenges for Political Parties – Essays in Honour of Lars Svåsand, Fagbokforlaget, 2007
  • med Elin Skaar og Astri Suhrke (red.): Roads to Reconciliation, Lexington Books, 2005.
  • med Roberto Gargarella og Elin Skaar (red.): Democratization and the judiciary. The accountability function of courts in new democracies, Frank Cass, 2004.
  • med Lise Rakner: «Tax reform and democratic accountability in sub-Saharan Africa», i Nicolas van de Walle, Nicole Ball og Vijaya Ramachandran (red.): Beyond structural adjustment: The institutional context of African development, New York, Palgrave MacMillan, 2003
  • South Africa: The Battle over the Constitution, Ashgate/Dartmouth, 1997.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.uib.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ curriculum vitae[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ ORCID Public Data File 2020, filnavn i arkiv 0000-0001-5745-8109.xml, pub.orcid.org, sist oppdatert 1. desember 2015, besøkt 10. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ ORCID Public Data File 2020, filnavn i arkiv 0000-0001-5745-8109.xml, pub.orcid.org, sist oppdatert 1. desember 2015, besøkt 10. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ ORCID Public Data File 2020, filnavn i arkiv 0000-0001-5745-8109.xml, pub.orcid.org, sist oppdatert 1. desember 2015, besøkt 10. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ ORCID Public Data File 2023, filnavn i arkiv 0000-0001-5745-8109.xml, pub.orcid.org, sist oppdatert 21. desember 2021, besøkt 10. november 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Rogalands Avis: "Elevutstilling på Kongsgård", 27. april 1984 s.2.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]