Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk
estisk: Eesti Nõukogude Sotsialistlik Vabariik
russisk: Эстонская Советская Социалистическая Республика
Sovjetrepublikk
1940 – 1991

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
«Proletarer i alle land, foren dere!»

Kart over Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk

Grunnlagt21. juli 1940
Opphørt20. august 1991
HovedstadTallinn
Areal45 226 km²
Befolkning1 565 662 (1991 estimat)
Bef.tetthet34,62 innb./km²
StyreformSovjetisk sosialiststat
Offisielle språkEstisk og russisk
ValutaSovjetisk rubel
NasjonalsangJää kestma, Kalevite kange rahvas
Historie
EpokeAndre verdenskrig
Den kalde krigen
• 21. juli 1940Molotov–Ribbentrop-pakten
Forløper
Estlands flagg Estland
Etterfølger
Estlands flagg Estland
• 20. august 1991Oppløsningen av Sovjetunionen
I dag del av
Estlands flagg Estland

Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk var en delrepublikk i Sovjetunionen som omfattet det sovjetiskokkuperte Estland fra 1940 til 1941 og fra 1944 til 1990. Fra 1941 til 1944 var Estland okkupert av Tyskland og administrert som Reichskommissariat Ostland.

I 1945 ble mesteparten av Petserimaa lagt til Pskov oblast i Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk. Petseri har siden forblitt en del av Russland, og i 1995 måtte det uavhengige Estland oppgi kravet om en tilbakeføring.[1] Grensebyen Ivangorod (estisk: Jaanilinn) på østbredden av Narva ble også lagt til Leningrad oblast i 1945 og aldri tilbakeført til Estland.[2]

Estland hadde høyest BNP per innbygger av alle sovjetrepublikkene, men lå langt bak de nordiske landene.[3][4]

De baltiske statene – Estland, Latvia og Litauen – gjenvant sin uavhengighet under den syngende revolusjonen. I november 1988 erklærte Det øverste sovjet i Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk, som den første sovjetrepublikken, sin uavhengighet fra sentralmakten i Moskva. I mars 1990 erklærte Det øverste sovjet, som da bestod av et flertall fra Folkefronten og nasjonale kommunister, at Estland hadde vært ulovlig okkupert siden 1940 og begynte en overgangsperiode til nasjonalt og demokratisk styre.[5]

De fleste av verdens stater anerkjente aldri Estlands innlemmelse i Sovjetunionen. Mange av Estlands diplomater og konsuler i vestlige land før okkupasjonen fortsatte sitt arbeid. Derfor ble Republikken Estland gjenopprettet på et prinsipp om rettslig kontinuitet, da nasjonalforsamlingen stadfestet Estlands uavhengighet i august 1991.[6]

De siste russiske troppene forlot Estland i 1994.[7]

I oktober 1998 oppnevnte president Lennart Meri en internasjonal kommisjon for å granske forbrytelser mot menneskeheten som hadde blitt begått mot estiske borgere under sovjetisk og tysk okkupasjon.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Miljan, Toivo (2004). «Petserimaa». Historical Dictionary of Estonia (engelsk). Lanham: Rowman & Littlefield. s. 348–349. ISBN 978-0-8108-6571-6. 
  2. ^ Smith, David J. (2002). «Narva Region within the Estonian Republic: From Autonomism to Accomodation». I Batt, Judy og Wolczuk, Kataryna. Region, State and Identity in Central and Eastern Europe (engelsk). Abingdon og New York: Frank Cass & Co. s. 89–91. ISBN 978-1-136-34323-0. 
  3. ^ Misiunas, Romuald J. og Rein Taagepera (1993). The Baltic States, Years of Dependence, 1940–1990 (engelsk). University of California Press. s. 185. ISBN 978-0-520-08228-1. 
  4. ^ Kamiński, Bartłomiej (1995). «The Legacy of Communism». I Hardt, John Pearce og Kaufman, Richard F. East-Central European Economies in Transition (engelsk). Armonk og London: M.E. Sharpe. s. 17. ISBN 1-56324-612-0. 
  5. ^ «Supreme Soviet of the ESSR/Supreme Council of the Republic of Estonia» (engelsk). Riigikogu (Estlands riksdag). Besøkt 23. januar 2023. 
  6. ^ McHugh, James T. og Pacy, James S. (2001). Diplomats Without a Country: Baltic Diplomacy, International Law, and the Cold War (engelsk). Praeger. s. 2. ISBN 978-0-313-31878-8. 
  7. ^ Nørgaard, Ole og Johannsen, Lars (1999). «National Identity, Security and Western Integration». The Baltic States after Independence (engelsk) (2 utg.). Cheltenham: Edward Elgar Publishing. s. 188. ISBN 978-1-78254-344-2. 
  8. ^ «Publications» (engelsk). Estonian Institute of Historical Memory. Besøkt 23. januar 2023.