Sig Thor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Sig Thor
SigThor1856-1937.jpg
Født15. oktober 1856
Asker
Død18. oktober 1937 (81 år)
Oslo
Beskjeftigelse Prest, entomolog
NasjonalitetNorge

Sig Thor, noen ganger Sig. Thor, egentlig Sigvart Thorkelsen (født 15. oktober 1856 i Asker, død 18. oktober 1937 i Oslo) var en norsk prest, lærer, konservator, araknolog og entomolog. Han regnes for å være den første norske araknolog, og arbeidet særlig med de vannlevende middene (Hydrachnidia). Han var også en av stifterne da Norsk Entomologisk forening ble grunnlagt i 1904.

Fra prest til konservator[rediger | rediger kilde]

Sig Thor ble født i Asker. Han tok teologisk embedseksamen og senere avla han matematisk-naturvitenskapelig embedseksamen i 1889. Han ble konstituert som konservator ved Universitetes zoologiske museum i 1896. Han disputerte for den filosofiske doktorgrad ved Universitetet i Christiania i 1905, på en avhandling om midder.[1] Han foretok i perioden 1896 til 1905 flere studiereiser, blant annet til Wien og Paris. I 1905 sa han opp stillingen som konservator og flyttet til Skien senere til Drammen, hvor han arbeidet som lærer. Da han hadde oppnådd aldersgrensen (pensjonsalder) flyttet han tilbake til Oslo.

Sig Thor var en av stifterne da Norsk Entomologisk forening ble stiftet i 1904, men skal senere ikke ha vist større interesse for foreningen, da han visstnok bare skal ha vært på ett av møtene.[2] Thor ble tidlig interessert i naturen og insekter, særlig biller (Coleoptera), og i 1894 gav han ut en exkursionsfauna for norske biller, der han ga, ofte fantasifulle, norske navn til flere av artene.[3]

Senere ble hans interesse for midder vakt, og dette var en dyregruppe ingen tidligere hadde arbeidet med i Norge. Han var dermed den første araknolog i Norge og arbeidet særlig med de vannlevende middene. I årene 1897 til 1901 utga han fire publikasjoner om hydrachnider, hvor han beskriver en rekke arter og slekter.

Ros og kritikk[rediger | rediger kilde]

Sig Thor skal ha vært en kontroversiell person og fikk både ros og ris.[4] Han arbeidet med midder og ryddet opp i et felt av zoologien som på den tiden var nesten helt ukjent. Særlig fikk han ros for sitt grunnleggende arbeid om den vanskelige slekten Lebertia (midder). Hans arbeide omfattet også midder fra Afrika og Asia. Russiske forskere henvendte seg flere ganger til Thor for å bearbeide materiale fra forskjellige ekspedisjoner i Kaukasus og arktiske områder. Da han var 72 år gammel foretok han en reise til Spitsbergen der han undersøkte den lite kjente faunaen av land- og ferskvannsartropoder (leddyr i ferskvann). Disse ble senere publisert i Skrifter om Svalbard og Ishavet..

Sig Thor fikk kritikk, særlig fra den svenske arachnologen O. Lundblad, som hevdet at Thors artsbeskrivelser var utilfredsstillende og vanskelige å identifisere.[5] Lundblad påpekte hvor viktig Thors samling av preparater var for en studie av hans artsbeskrivelser.[6] Dette gikk inn på Thor, som følte seg sveket og skuffet. I sitt testamente bestemte han seg for at samtlige av hans preparater skulle tilintetgjøres etter hans død, noe som også ble utført.[7]

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

Sig Thor har skrevet en rekke publikasjoner, L.R. Natvig lister opp nær 200 arbeider.[8]

Et utvalg (svært mangelfull liste)

  • Thor, Sig. 1894. Norske biller. Exkursionsfauna. H. Aschehoug & co.s forlag. Kristiania.
  • Thor, Sig. 1905. Recherches sur L'Anatomie Comparée des Prostigmatiques.
  • Thor, Sig. ?. Skrifter om Svalbard og Ishavet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Thor, Sig. 1905. Recherches sur L'Anatomie Comparée des Prostigmatiques.
  2. ^ Natvig, L.R. 1944.
  3. ^ Thor, Sig. 1894.
  4. ^ Sømme, L. 2004. Side 65
  5. ^ Münster, T.G. 1935.
  6. ^ Lundblad, O. 1938.
  7. ^ Natvig, L.R. 1944.
  8. ^ Natvig, L.R. 1944.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]