Vannmidder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Vannmidder
Knott med vannmidder
Knott med vannmidder
Vitenskapelig(e)
navn
:
Hydrachnidia,
[Hydrachnellae],
[Hydracarina]
Norsk(e) navn: vannmidder
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Leddyr
Klasse: Edderkoppdyr
Orden: Midd
Gruppe: Trombidiformes
Antall arter: 5000
Habitat: ferskvann, men også noen i havet
Utbredelse: hele verden
Delgrupper:
  • 9 overfamilier

Vannmidder er en gruppe midder som har tilpasset seg et liv i vann. De finnes i alle typer ferskvann, og noen lever også i havet. Disse middene har sterke farger: skarlagen, oransje, rød eller gul.

Livssyklusen er, som vanlig hos parasitter, kompleks. Eggene blir lagt under vann, enten på steiner og vegetasjon, eller inne i planter, svamper eller muslinger. Når eggene klekkes kan to ting skje: I de mest opprinnelige gruppene svømmer larven opp til overflaten. Her springer den rundt på overflatehinna til den finner et insekt den kan angripe. I de mer utviklede gruppene angriper larven en insektlarve eller puppe som den finner under vann. Deretter går larven i dvale til insektet blir voksent.

Larven lever nå av kroppsvæsken til verten i en periode på noen dager eller måneder. Ettersom vertene som regel er flyvende insekter, kan middlarven ende opp langt fra det stedet den ble klekket. Til slutt faller larven tilbake i vannet, der den gjennomgår tre nymfestadier før den blir voksen. Nymfene og de voksne er rovdyr som jakter på vanninsekter, krepsdyr og andre midder.

Det var tidligere antatt at vannmiddene stammet fra flere ulike middgrupper som hadde tilpasset seg et liv i vannet, men det er nå vist at gruppen er monofyletisk. En regner med at gruppen oppstod enten samtidig med, eller før, kontinentene var samlet i én landmasse, Pangea. Systematisk deles vannmiddene i ni overfamilier og 40 familier. Det er beskrevet 5000 arter, men det er sannsynligvis mange flere, spesielt i Afrika, Asia og deler av Sør-Amerika.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]