Siegfried Lenz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Siegfried Lenz
Bundesarchiv B 145 Bild-F030757-0015, Siegfried Lenz.jpg
Siegfried Lenz 1969
Født 17. mars 1926
Lyck, Østpreussen
Død 7. oktober 2014 (88 år)
Hamburg
Yrke Forfatter
Parti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Statsborger Tysk
Medlem av PEN Tyskland, Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung
Utmerkelse Goldene Feder
Periode 1951 -
Debut Es waren Habichte in der Luft
Nettsted Nettside

Siegfried Lenz (født 17. mars 1926 i Lyck, Østpreussen, død 7. oktober 2014) var en av de mest kjente tyske forfattere av etterkrigs- og samtidslitteratur.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, ungdom og krigsår[rediger | rediger kilde]

Lenz var sønn av en tolltjenestemann. Faren døde tidlig og moren og døtrene flyttet fra Lyck, mens Siegfried som allerede var i skolealder ble igjen hos bestemoren. Etter avsluttet krigsartium[1] i 1943 ble han innkalt til militærtjeneste i marinen.

Dokumenter fra Berliner Bundesarchiv viser at Lenz ble medlem av NSDAP 12. juli 1943.[2] Lenz kjente selv ikke til dette før 2007 og gikk ut fra at han var blitt kollektivt innmeldt uten å ha blitt informert.

Rett før andre verdenskrig tok slutt deserterte han i Danmark og ble under flukten i Schleswig-Holstein fanget og satt i britisk krigsfangenskap. Her arbeidet Lenz som tolk for en britisk løslatelseskommisjon.

Student, journalist, forfatter[rediger | rediger kilde]

Etter krigen studerte Lenz filosofi, engelsk språk og litteratur ved Universitetet i Hamburg, men avbrøt studiene før avsluttende eksamen for å arbeide som praktikant i dagsavisen Die Welt. I perioden 1950 til 1951 var han redaktør i samme avis. Her møtte han Liselotte (død 5. februar 2006) som illustrerte noen av hans bøker. De giftet seg i 1949.

Siegfried Lenz har skrevet 14 romaner og flere hundre andre arbeider, som artikler, novellesamlinger, essays, hørespill og skuespill. Han ble tildelt Goetheprisen i Frankfurt på 250-årsdagen for Goethes fødsel.

I følge Hanjo Kesting hørte han ved siden av Heinrich Böll og Günter Grass «til de bestemmende og fremragende forfattere i tysk etterlitteratur».

Til å begynne med var Lenz fremffor alt influert av Ernest Hemingway, som hadde åpnet for ham en vei til en selvforståelse. I 1960-årene distanserte han seg fra Hemingway og vendte seg fremfor alt mot sitt beundrede forbilde William Faulkner[3] Lenz' konvensjonelle fortellerstil, som minner om forteller fra 1800-tallet, førte til at noen kalte ham tradisjonalist og gammelmodig. Marcel Reich-Ranicki kalte ham «den gode tvileren», Hanjo Kesting beskriver hans likefremhet og humor som sentrale egenskaper og som preger hans verker like meget som «epikerens innstilling om heller å forstå enn å fordømme verden og menneskene». Samstundes forble Lenz også pedagogisk, som etter eget utsagn ville påvise at «det finnes rette og gale handlinger».[4]

Kort før Lenz ded ble det funnet omlag 80 tidligere ukjente dikt, som han skal ha skrevet mellom 1947 og 1949. Temaene var hans krigsopplevelser og den tyske etterkrigstidens problemer.[5]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Siegfried Lenz under en skoledebatt 25. mars 2004
  • 1951 Es waren Habichte in der Luft, roman
  • 1953 Duell mit dem Schatten, roman
  • 1955 So zärtlich war Suleyken, historier
  • 1956 Das schönste Fest der Welt
  • 1957 Der Mann im Strom, roman,
  • 1958 Jäger des Spotts. Geschichten aus dieser Zeit, fortelling
  • 1945 Lukas, sanftmütiger Knecht, fortelling
  • 1959 Brot und Spiele, roman
  • 1960 Das Feuerschiff, fortelling (norsk tittel Fyrskipet, oversatt av Lotte Holmboe) ISBN 82-03-07793-5
  • 1961 Zeit der Schuldlosen, scenisk verk
  • 1962 Stimmen der See, fortelling
  • 1963 Stadtgespräch, roman
  • 1964 Das Gesicht, scenisk verk
  • 1964 Lehmanns Erzählungen
  • 1965 Der Spielverderber, fortelling
  • 1967 Haussuchung, scenisk verk
  • 1968 Deutschstunde (norsk tittel Tysktime, oversatt av Lotte Holmboe) ISBN 82-525-3649-2
  • 1968 Leute von Hamburg, fortelling
  • 1970 Beziehungen, essay
  • 1970 Die Augenbinde, scenisk verk
  • 1971 Die Herrschaftssprache der CDU, tale
  • 1971 Verlorenes Land – Gewonnene Nachbarschaft, tale
  • 1971 So war das mit dem Zirkus, barnebok
  • 1973 Das Vorbild (norsk tittel Forbildet , oversatt av Lotte Holmboe) ISBN 82-525-0501-5
  • 1973 Wie bei Gogol, fortelling
  • 1975 Der Geist der Mirabelle, fortelling
  • 1975 Einstein überquert die Elbe bei Hamburg, fortelling
  • 1978 Heimatmuseum (norsk tittel Forhistorien, oversatt av Carl Fredrik Engelstad) ISBN 82-03-10606-4
  • 1980 Drei Stücke, scenisk verk
  • 1980 Gespräche mit Manès Sperber und Leszek Kołakowski
  • 1981 Der Verlust, roman
  • 1982 Über Phantasie: Gespräche mit Heinrich Böll, Günter Grass, Walter Kempowski, Pavel Kohout,
  • 1983 Elfenbeinturm und Barrikade. Erfahrungen am Schreibtisch, essay
  • 1984 Ein Kriegsende, fortelling
  • 1985 Exerzierplatz (norsk tittel Ekserserplass, oversatt av Kari og Kjell Risvik) ISBN 82-03-15203-1
  • 1987 Das serbische Mädchen, fortelling
  • 1990 Die Klangprobe (norsk tittel: Klangprøven, oversatt av Kari og Kjell Risvik) ISBN 82-03-16535-4
  • 1992 Über das Gedächtnis. Reden und Aufsätze, taler og avhandlinger
  • 1994 Die Auflehnung (norsk tittel Opprøret, oversatt av Kari og Kjell Risvik) ISBN 82-03-20172-5
  • 1996 Ludmilla, fortelling
  • 1998 Über den Schmerz, essay
  • 1999 Arnes Nachlaß, roman
  • 2001 Mutmaßungen über die Zukunft der Literatur, essay
  • 2003 Fundbüro, roman
  • 2004 Zaungast,
  • 2008 Schweigeminute, novelle (norsk tittel (2009) Ett minutts stillhet, oversatt av Kari og Kjell Risvik) ISBN 978-82-03-21193-5
  • 2009 Landesbühne, noveller, Hoffmann und Campe, Hamburg 2009 ISBN 978-3-455-30665-1
  • 2009 Der Ostertisch, fortelling

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Kriegsabitur» ga lettere vilkår enn det som var vanlig
  2. ^ Die Welt: WeltOnline 30. juni 2007
  3. ^ Ute Müller: William Faulkner und die deutsche Nachkriegsliteratur. Königshausen und Neumann, Würzburg 2005, ISBN 3-8260-2970-4, s. 201.
  4. ^ Hanjo Kesting: «Der Geschichtenerzähler – Siegfried Lenz». I: Ein Blatt vom Machandelbaum. Deutsche Schriftsteller vor und nach 1945. Wallstein, Göttingen 2008, ISBN 978-3-8353-0274-7, s. 191–193.
  5. ^ Lübecker Nachrichten, 7. september 2014, s. 30

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Siegfried Lenz – bilder, video eller lyd