Siamang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Siamang
Siamang
Vitenskapelig(e)
navn
:
Symphalangus syndactylus
Raffles, 1821
Norsk(e) navn: siamang
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: Primater
Overfamilie: Menneskeaper
Familie: Gibboner
Slekt: Symphalangus
IUCNs rødliste:
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 EN-no.svg

EN — Sterkt truet[1]

Habitat: arborealt og terrestrisk
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for Siamang
Underarter:
  • S. s. syndactylus
  • S. s. continentis

Siamang (Symphalangus syndactylus) er en gibbonape som er utbredt i Sørøstasia. Det er den største av gibbonene og eneste art i slekten Symphalangus. Arten har to underarter og er hovedsakelig arboreal, men ifølge IUCNs rødliste sterkt truet av utryddelse.[1] Arten står også oppført på CITES Appendix I, som blokkerer handel med verdens mest truede arter.

Biologi[rediger | rediger kilde]

Siamangen har svært lange armer og er godt tilpasset livet som klatreape

Siamangene er utbredt i Malaysia, Thailand, og på Sumatra. Begge kjønn har forstørret strupesekk, som fungerer som resonanskammer for de høylydte ropene. Ropene er de kraftigste blant gibbonene. Et annet særtrekk er at to av tærne på føttene er delvis forbundet av en membran, noe som er opphavet til selve artsnavnet syndactylus, som stammer fra gammelgresk sun (forent) og daktulos (finger) - i betydningen forente tær. Siamangen er dekket av svart, buskete pels. Hannen blir noe større (typisk opp mot 90–100 cm høy og 14 kg tung) enn hunnen og har en hårdusk i kjønnsregionen, som på avstand kan se ut som en hale. Arten er imidlertid haleløs.

Siamangene lever med tette familiebånd i grupper. Foreldre og unger beveger seg sjelden mer enn 30 m bort fra hverandre; vanligvis befinner de seg mindre enn 10 m fra hverandre. Omtrent tre femdeler av kosten består av blader, og en tredel består av frukt, supplert med noen få blomster, mark og andre smådyr. Familiene lever på et omtrent 47 ha store områder, men forsvarer bare omkring 60 prosent av det, hovedsakelig med sine kraftfulle rop. Hannens maskuline skrik skal ta motet fra andre hanner, mens hunnens lengre, mer særegne, bjeffende lyder fungerer som et forsvar av territoriet.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Nijman, V. & Geissman, T. 2008. Symphalangus syndactylus. The IUCN Red List of Threatened Species 2008: e.T39779A10266335.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]