John Murray (4. jarl av Dunmore)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
John Murray

John Murray, 4. jarl av Dunmore (173025. februar 1809) var britisk guvernør i provinsen New York fra 1770 til 1771 og kolonien Virginia fra 25. september 1771 til han dro til New York på nyttårsaften 1776. I hans tid som Virginias guvernør, rettet han en rekke felttog mot indianerne kjent som Lord Dunmores krig. Shawneene var hovedmålet for disse angrepene, og hans formål var å styrke Virginias krav i vest, særlig i Ohio Country. Men noen har anklaget ham for å konspirere med shawneene og arrangerte krigen for å utmatte Virginias milits og hjelpe til med å styrke lojalistenes sak, dersom det skulle oppstå et opprør i kolonien.

Fra 1774 av var Dunmore kontinuerlig i konflikt med forsamlingen i Virginia. Han forlot Williamsburg 8. juni 1775 og trakk seg tilbake til sin jakthytte, Porto Bello, og måtte søke tilflukt på det britiske krigsskipet «Fowey» i York River da den amerikanske uavhengighetskrigen begynte. Da han innså at han ikke kunne ta tilbake kontrollen i Virginia, returnerte han til Storbritannia i juli 1776.

Han er kjent for lord Dunmores proklamasjon den 7. november 1775 hvor han tilbød slaver som sluttet seg til hans armé frihet. Dette var den første massfrigjøringen av slaver i Nord-Amerika. Han organiserte disse svarte lojalistene i et etiopisk regiment. Men etter slaget ved Kemps Landing, ble Dunmores for selvsikker. Han ble lurt av en dobbeltagent og møtte sine motstandere i slaget ved Great Bridge den 9. desember 1775. Etter dette nederlaget gikk han ombord med sin hær i britiske skip og trakk seg tilbake til New York.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]