Drømmestelen
| «Drømmestelen» | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Andre navn | «Sfinksstelen» | ||
| År | Ca. år 1401 fvt. (gjenoppdaget i moderne tid 1817) | ||
| Type | Stele (stående, rektangulær steinplate) av rødlig granitt med innhogde bilder og tegn | ||
| Giver | Reist av farao Thutmosis 4 | ||
| Inskripsjon | Minnetavle med hieroglyfer som forteller om restaureringen av Sfinksen i Giza | ||
| Fysiske mål | |||
| Bredde | 2,18 meter | ||
| Høyde | 3,6 meter | ||
| Geografisk plassering | |||
| Land | Egypt (opprinnelig Det gamle Egypt) | ||
| By: | Giza | ||
 Drømmestelen 29°58′31″N 31°08′15″Ø | |||
 | |||
Drømmestelen, også omtalt som Sfinksstelen og annet, er en epigrafisk stele (steinplate med inskripsjoner) over farao Thutmose IV, farao fra 18. dynasti i oldtidens Egypt. Den ble reist mellom labbene på Den store sfinksen på Gizaplatået utenfor Kairo i Egypt i år 1401 f.Kr., det første året kongen regjerte. Som andre, tilsvarende innskrifter for herskere i Det nye riket i Egypt, hevder innskriften at farao hadde guddommelig legitimering til å herske.[1]
Inskripsjonen[rediger | rediger kilde]
Relieffene og hieroglyfene på stelen forteller om en drømmevisjon som Thutmose hadde som ung prins. Under en jaktutflukt skal han ha sovnet i skyggen av sfinksen og fått et drømmesyn. I drømmen lovte guddommen Ra å gjøre ham til konge dersom han fjernet all ørkensanden som dekket sfinksen, vokteren til gravanlegget på Gizaplatået.[2]
Etter at prinsen våknet opp fikk han fjernet sanden og malt kjempestatuen i gilde farger. Både restaureringen av sfinksen og teksten på Drømmestelen kan bli betraktet som propaganda på vegne av Thutmose.[3] Thutmose IV var sønn av Amenhotep II, men var ikke kronprins eller Amenhoteps utpekte arvtaker. Det er mulig at Thutmose styrtet sin eldre bror for selv å gripe tronen og makten, og deretter beordret Drømmestelen for å sikre legitimitet for sitt uventede kongedømme.[3]
Stelens historie[rediger | rediger kilde]
Drømmestelen er en rektangulær og vertikal steinplate, 360 cm høy, 218 cm bred og 70 cm tykk. Den øverste scenen, lunetten (fra fransk lunette, «liten måne»)[4] viser Thutmose IV til høyre og venstre som ofrer til den store sfinks. I oldtidens Egypt representerte sfinksen generelt, en løve med menneskehode, den kombinerte fysiske styrken til en løve med kongens jordiske makt.[5]
Den store sfinksen ble i århundrenes løp på nytt dekket til av sand til kun hodet stakk opp, før den ble gravd fram igjen i løpet av 1800-tallet og stod helt fri i 1936. Stelen ble gjenoppdaget under utgravingsarbeider i 1817.[2] De gammelegyptiske hieroglyfene ble først avkodet i 1822, på grunnlag av den berømte Rosettasteinen som ble funnet 1799.
Bilder[rediger | rediger kilde]
-
Stelen foran brystet på sfinksen. -
Stelen er 70 cm dyp -
Reproduksjon av stelen på Det egyptiske museum, Kairo
-
Arkeologisk avtegning av inskripsjonene stelen
_01.jpg)
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Shaw (2000), s. 254.
- ^ a b «Sfinksen: Egypts sanddekkede gåte», Historienet.no
- ^ a b Clayton, Peter (1994): Chronicle of the Pharaohs, Thames & Hudson Ltd, s. 113-114
- ^ «lunette (n.)», Online Etymology Dictionary
- ^ «Egyptian archaeologists find sphinx at Aswan temple», BBC News 17. september 2018
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Clayton, Peter (1994): Chronicle of the Pharaohs, Thames & Hudson Ltd
- Shaw, Ian; Nicholson, Paul (1995): The Dictionary of Ancient Egypt, The British Museum Press.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
(en) Dream Stele of Thutmosis IV – galleri av bilder, video eller lyd på Commons