Proporsjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Proporsjon er det sammenlignbare størrelsesforholdet mellom ting, eksempelvis størrelser i forhold til mengde, høyde, bredde, antall, nummer, fordeling og så videre.

Proporsjoner i kunst, arkitektur, design o.a.[rediger | rediger kilde]

Alle gjenstander, bilder, byggverk og kropper er satt sammen av enkeltelementer, deler eller størrelser. Størrelsesforholdet mellom delene, altså proporsjonene mellom disse, betyr mye for den visuelle helhetsopplevelsen og inntrykket av samspill mellom de ulike funksjonene i delene. Når man uttrykker at for eksempel en bygning har «gode proporsjoner» menes det at bygningen harmoniserer med omgivelsene, eller at flater og volumer i bygningen passer til hverandre, er vel koordinerte og til sammen virker visuelt tiltalende på tilskueren. Et begrep som på denne måten brukes om forskjellige bygningsformer fra ulike epoker, kan ikke bli entydig uten at man går dypt i estetisk teori.

Utgangspunktet for drøftingen av begrepet kan finnes i aritmetikkens og geometriens historie; dagliglivets praktiske mengdelære og filosofenes videre abstrahering. Menneskene var nødt til å utvikle nummer og system for å ordne sine omgivelser.

Når det gjelder flagg er det strenge regler for hvordan proporsjoner mellom høyde og bredde skal stå i forhold til hverandre. Det norske flagget har 16:22 som proporsjon mellom høyde og bredde .

Proporsjon i matematikk[rediger | rediger kilde]

I matematikken er proporsjon definert som «likhet mellom to tallforhold», uttrykt ved formelen (a:b) = (c:d). For eksempel (22:11) = (4:2). To størrelser er proporsjonale hvis forholdet mellom dem er tilsvarende selv om størrelsen øker.

Når et objekt har en konstant hastighet, er de strekningen som objektet har beveget seg proporsjonalt med den tiden som er brukt. Hvis objektet dobler farten, dobles også lengden på tilbakelagt strekning.

Proporsjon i strafferetten[rediger | rediger kilde]

Innen strafferetten handler proporsjonalitetsprinsippet om at det skal være et rimelig forhold mellom straffen, gjerningspersonens skyld og forbrytelsens alvorlighetsgrad.

Proporsjonell valgordning[rediger | rediger kilde]

I Norge har vi en proporsjonal valgordning hvor kandidater velges i forhold til antall stemmer de eller deres valgliste får. Dette står i motsetning til det britiske parlamentsvalgsystemet, hvor det er flertallsvalg i enmannskretser.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]