Khafrepyramiden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Khafrepyramiden og Den store sfinxen

Khafrepyramiden eller Chefrenpyramiden er den nest største av de tre pyramidene i Giza i Egypt. Den ble oppført ca. år 2548 – 2535 F.Kr. under Egypts fjerde dynasti av Khafre (Chefren), som var sønn av Khufu (Kheops).

Pyramiden ble åpnet for første gang i år 1818 av Giovanni Battista Belzoni.

Kart med engelske navn over Giza nekropolis, et arkeologisk område på Gizaplatået, 9 km innover i ørkenen fra den gamle byen Giza ved Nilen, rundt 25 km sørvest for Kairo sentrum i Egypt. Komplekset av fortidsminner fra antikkens Egypt omfatter ni pyramider: de tre største er oppkalt etter faraoene Kheops, Khefren og Mykerinos (på egyptisk Khufu, Khafre og Menkaure), de seks andre er navnløse. Området omfatter også Den store sfinksen på østsida, flere gravlunder, en arbeiderlandsby og et industrielt kompleks.

Bygningen var opprinnelig ca. 146 m høy – nå er den ca. 137 m høy. Basisoverflaten er på ca. 215 x 215m. Pyramiden ligger noen hundre meter sør for den store Kheopspyramiden på en liten kolle, og virker dermed høyere enn den. Den er bygd i kalkstein og granitt. Den har to innganger på nordsiden hvorav en på grunnivå og en ca. 11 m høyere opp. Disse to sammenstråler inne i pyramiden til en felles gang. Gravkammeret måler ca. 14 x 5m med en høyde på ca. 6 m og inneholder en sarkofag.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]