Hopp til innhold

Serbiafelttoget (første verdenskrig)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Serbiafelttoget (første verdenskrig)
Konflikt: Balkanfronten under første verdenskrig

Serbiske infanteri i stilling på Ada Ciganlija.
Dato28. juli 1914 - 3. november 1918
StedSerbia, Montenegro, Albania, Hellas
ResultatSerbisk militærseier i 1914
Sentralmaktenes militærseier i 1915
Østerriksk-ungarsk okkupasjon 1915-1918
Ententemaktenes seier i 1918
Stridende parter
Østerrike-Ungarns flagg Østerrike-Ungarn
Tysklands flagg Keiserriket Tyskland
Bulgarias flagg Bulgaria
Serbias flagg Serbia
Montenegros flagg Montenegro
Frankrikes flagg Frankrike
Storbritannias flagg Storbritannia
Russlands flagg Russland
Kommandanter og ledere
Østerrike-Ungarns flagg Oskar Potiorek
Østerrike-Ungarns flagg Stjepan Sarkotić
Østerrike-Ungarns flagg Hermann Kövess von Kövessháza
Bulgarias flagg Nikola Zhekov
Bulgarias flagg Kliment Boyadzhiev
Bulgarias flagg Georgi Todorov
Tysklands flagg August von Mackensen
Tysklands flagg Max von Gallwitz
Serbias flagg Aleksander I
Serbias flagg Radomir Putnik
Serbias flagg Petar Bojovic
Serbias flagg Pavle Jurišić Šturm
Montenegros flagg Nicholas I
Montenegros flagg Janko Vukotić
Frankrikes flagg Louis Franchet d'Espèrey
Frankrikes flagg Maurice Sarrail
Storbritannias flagg Bryan Mahon
Styrker
1914
Østerrike-Ungarns flagg 462 000[1]
1914
Serbias flagg 420 597[2][3]
Tap
Østerrike-Ungarns flagg 264 500 drepte, skadede og savnede
Bulgarias flagg 37 000 drepte, skadede og savnede
Tysklands flagg 12 000 drepte, skadede og savnede
Serbias flagg 320 000 drepte, skadede, savnede og sykmeldt (estimat)
Montenegros flagg Ukjent
Frankrikes flagg Ukjent
Storbritannias flagg Ukjent
Serbiafelttoget
Cer   Drina   Kolubara   Morava
Ovče Pole   Kosovo   Mojkovac

Serbiafelttoget var en serie militære operajoner som ble utkjempet på Balkan under første verdenskrig fra juli 1914 til november 1918. Felttoget begynte da Østerrike-Ungarn erklærte krig mot Kongeriket Serbia 28. juli 1914. De første østerriksk-ungarske invasjonsforsøkene i 1914 ble slått tilbake av den serbiske hæren, men i 1915 ble Serbia erobret av en felles offensiv fra Tyskland, Østerrike-Ungarn og Bulgaria. Etter gjennombrudd på Salonikafronten i 1918 frigjorde serbiske og allierte styrker landet.

Gjennom krigen flyttet frontlinjen seg over store deler av Balkan. Den strakte seg på ulike tidspunkter fra Donau i nord og Makedonia i sør, og involverte styrker fra de fleste av de krigførende statene.

Serbia led svært store tap under krigen. Mer enn 1,1 millioner serbere, både militære og sivile, omkom som følge av krigen. Dette tilsvarte over 27 prosent av landets befolkning og opptil 60 prosent av den mannlige befolkningen. Ifølge beregninger utført av den jugoslaviske regjeringen i 1924 mistet den serbiske hæren 265 164 soldater, tilsvarende om lag 25 prosent av alle mobiliserte menn. Ved krigsslutten i november 1918 hadde hæren bare rundt 100 000 stridsdyktige soldater igjen. Til sammenligning mistet frankrike 16,8 prosent av sine mobiliserte styrker, Tyskland 15,4 prosent, Russland 11,5 prosent og Italia 10,3 prosent.

Det er uenighet om når de første skuddene under første verdenskrig ble avfyrt. Enkelte historikere peker på en mindre grensetrefning ved Mitrovica 27. juli 1914, dagene før Østerrike-Ungarn formelt erklærte krig mot Serbia. Den tradisjonelle oppfatningen er imidlertid at krigens første skudd ble avfyrt under bombardementet av Beograd natt til 29. juli 1914.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. Österreich-Ungarns letzter Krieg - Wien: Verlag der Militärwissenscaftlichen Mitteilungen, 1930. -Vol. 1. s. 759. Summen omfatter samtidige soldater hittil desember 1914.
  2. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. august 2014. Besøkt 27. juli 2014.
  3. Thomas & Babac, "Armies in the Balkans 1914-1918, s. 12