Oskar Potiorek

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
General Oskar Potiorek

Oskar Potiorek (født 20. november 1853 i Bad Bleiberg i Kärnten i Østerrike, død 17. desember 1933 i Klagenfurt) var en østerriksk-ungarsk general som var guvernør i Bosnia-Hercegovina i perioden 19111914. Potiorek var medpassasjer i bilen med erkehertug Franz Ferdinand av Østerrike-Ungarn og hans hustru erkehertuginne Sophie Chotek da de ble myrdet i Sarajevo den 28. juni 1914, en hendelse som ses på som en viktig utløsende årsak til første verdenskrig.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Oskar var sønn av den kärntneriske gruveembedsmann Paul Potiorek. Etter skolealderen begynte han i 1867 ved Det tekniske militærakademi i St. Pölten og i 1875 ved Krigsskolen i Wien.

Offiserskarriere[rediger | rediger kilde]

Den 1.november 1877 ble han generalstabsoffiser ved 3. infanteribrigade i Wien. I september-oktober 1878 ble han under okkupasjonsfelttogei i Bosnia tildelt generalstabsavtelingen i V. Armeekorps, og så overført til 36. Infanterietruppendivision. I 1879 ble ham opptatt i Generalstaben. Fra november 1883 og mai 1886 ledet han 3. kompanie av Infanteriregiment 17 i Ljubljana. Fra 1886 vat han ved Byrået for operative og særskilte generalstabsarbeider og ble i mai 1887 forfremmet til major, i november 1889 til oberstløytnant i Generalstaben.

Fra 1. november 1890 til 22. oktober 1891 ledet Potiorek 4. bataljon av Kärntnerische Infanterie-Regiment Nr. 7 i Klagenfurt. Tilbake i Wien overtok han 15. mars 1892 sjefsposten for Operasjonsbyrået. Hans siste operative troppetjenesteperiode bragte han som generalmajor (1898) til Budapest der han kommanderte 64. Infanterie-Brigade.

I 1902 utnevnte keiser Franz Joseph I til stedfortredende generalstabsjef for den samlede hær.

Skuddene i Sarajevo[rediger | rediger kilde]

General Potiorek hadde invitert erkehertug Franz Ferdinand og Sophie til å se sine tropper på manøvre. Det kongelige paret ankom Sarajevo med tog og dro til Philipovic-leiren, der Franz Ferdinand foretok en kort inspeksjon av troppene. Potiorek ventet på å kunne ta det kongelige selskapet inn i rådhuset i Sarajevo for en offisiell mottagelse. Potiorek var i den andre bilen i kortesjen, sammen med oberstløytnant Franz Graf Harrach og det kongelige paret. Da kortesjen passerte den sentrale politistasjonen kastet Nedeljko Cabrinovic en håndgranat mot erkehertugens bil. Sjåføren så gjenstanden som kom flyvende og satte opp farten, og granaten eksploderte under hjulene på den etterfølgende bilen.

Etter å ha deltatt i den offisielle mottagelsen på rådhuset ba Franz Ferdinand om å besøke hans partimedlemmer som hadde blitt skadet i bombeangrepet. Et medlem av erkehertugens stab, Baron Morsey, mente at dette kunne være farlig, men Potiorek, som var ansvarlig for det kongelige selskapets sikkerhet, svarte: «Tror De at Sarajevo er full av snikmordere?»

Oversiktskart for snikmordet

For å unngå byens sentrum besluttet Potiorek at den kongelige bilen skulle kjøre direkte langs honnørkaia (nå E761) til sykehuset. Potiorek glemte imidlertid å fortelle sjåføren, Leopold Loyka, om sin beslutning. På vei til sykehuset svingte til høyre og inn på Frans Josefs gate ved Latinerbroen 43°51′27,61″N 18°25′43,89″Ø, hvor en av konspiratørene, Gavrilo Princip, stod på hjørnet. Da sjåføren begynte å rygge, dukket Princip frem, trakk frem sin pistol og skjøt fra kort avstand flere ganger inn i bilen. Franz Ferdinand ble truffet i nakken og Sophie i underlivet. Ingen andre i bilen ble skadet.[1]

Det er ikke funnet bevis som kan støtte teorier om at erkehertugens dårlig sikrede besøk i Sarajevo var planlagt av elementer innenfor den østerriksk-ungarske ledelsen med det formål å utsette ham for risikoen for å bli myrdet, og dermed fjerne en potensiell besværlig kongelig person fra scenen.

Princip hevdet senere at kulen som drepte Sophie var tiltenkt Potiorek. Det har vært tanker fremme om at denne «den overlevendes skyldfølelse» fikk Potiorek til å overta kommandoen over de østerrikerne/ungarerne som kjempet mot serberne. Ifølge andre var han meget nidkjær i sine handlinger (han hevdet flere ganger: «Jeg ble spart i Sarajevo, så jeg kan dø som hevner!», men var tilsynelatende ikke noen dyktig general.

Første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Potiorek ble beholdt i sitt embede av keiseren, og ble ved utbruddet av første verdenskrig utnevnt til øverstkommanderende for Østerrike-Ungarns styrker. Hans forsøk på en rask militær seier over Serbia slo feil, delvis på grunn av dårlig planlegging, delvis den sterke serbiske motstanden. Hans styrker led katastrofale militære nederlag i slaget ved Cer og slaget ved Kolubara og måtte trekke seg tilbake. Den 1. jabnuar 1915 ble han løst fra kommandoen og samtidig pensjonert.

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Potiorek, som slet med selvmordstanker etter sin avsettelse, levde så tilbaketrukket i Klagenfurt til sin død. Den sofaen som tronfølgeren Franz Ferdinand etter attentatet var lagt i og hvori han døde, tok Potiorek vare på i sin leilighet.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ When Sarajevo Triggered a War Time 30 January 1984
  2. ^ Rudolf Jeřábek: Potiorek. General im Schatten von Sarajevo. Styria, Graz/ Köln 1991, ISBN 3-222-12067-6, S. 214 ff.

Videre lesing[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Oskar Potiorek side på Spartacus Educational (skolenettverk, engelsk)