Toyotomi Hideyoshi
| Toyotomi Hideyoshi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. februar 1536 (juliansk) Nakamura-ku | ||
| Død | 18. september 1598 (62 år) Fushimi Castle | ||
| Ektefelle | Nene, Yodo-dono, Kyōgoku Tatsuko, Kai-hime, Kōnomae | ||
| Far | Kinoshita Yaemon | ||
| Mor | Ōmandokoro | ||
| Søsken | Asahi no kata, Toyotomi Hidenaga, Tomo | ||
| Barn | Toyotomi Hideyori, Toyotomi Tsurumatsu, Hashiba Hidekatsu | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, military commander, Ashigaru | ||
| Nasjonalitet | Japan | ||
Toyotomi Hideyoshi (japansk: 豊臣 秀吉; født 26. mars 1537 eller 2. februar 1536 i Nakamura-ku i Japan, død 18. september 1598 på Fushimi-borgen) var japansk krigsherre som i 1590 klarte å samle landet under en sentral ledelse.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hans far, Kinoshita Yaemon, hadde vært fotsoldat i hæren til Oda Nobunagas far. Ved fødselen fikk Hideyoshi fornavnet Hiyoshimaru,[1] men forandret det til Tōkichirō.[2] Da han begynte å arbeide for Oda Nobunaga i 1558 skiftet han fornavn til Kochiku.[3] Oda Nobunaga ga ham kjelenavnet ham Saru (apekatt).[4] I 1562 skiftet han fornavn en gang til og kalte seg Hideyoshi.[5] I 1573 skiftet han familienavn fra Kinoshita til Hashiba.[6] Familienavnet Toyotomi fikk han i 1586, da han ble utnevnt av keiseren til dajō daijin.[7]
Enehersker[rediger | rediger kilde]
Fra å ha vært vanlig soldat for Oda Nobunaga tok han seg fram, først til å bli dennes fremste general og siden til selv å styre landet. Da Nobunaga ble myrdet, ble Hideyoshi utsett til en av de fire formynderne for Nobunagas arv; han lyktes imidlertid snart å legge Nobunagas koalisjon under seg.
I 1587 promulgerte Hideyoshi «Bateren tsuihō-rei», en forordning om å utvise de kristne (katolske) misjonærer. Dette initierte den første kristenforfølgelse i landet.
Kampaku[rediger | rediger kilde]
Ettersom Hideyoshi ikke var slekt med Minamoto kunne han ikke bli shogun, og innstiftet derfor i stedet en ny tittel, kampaku, for sitt eget styre av landet. Hideyoshi er kjent blant japanerne som Taikō (en kampaku som har trukket seg tilbake).[8]
Hideyoshi atskilte ved lov samurai- og bondestendene. Bøndene fikk ikke lenger lov til å forlate sitt bosted eller å besitte våpen. Hideyoshis styrker dro land og strand rundt og samlet inn bøndenes våpen. Denne prosess er i ettertid blitt kalt «sverdjakten». Metallet fra de nedsmeltede våpnene skulle omtøpes til en kjempefigur av Buddha til folkets vern.
Hideyoshi ville også herske over Korea og Kina , men det opponerte daimyōene mot. Mot deres råd tok han i 1592/93 til Korea og utkjempet der Imjinkrigen. Han lyktes til å begynne med å ta kontroll over nesten hele Korea. Men så grep den kinesiske Ming-herskeren Wanli-keiseren inn på koreanernes side, og japanerne led store tap. Dessuten ødela koreanerne med sin admiral Yi Sun-sin japanernes forsyningsflåte, noe som vesentlig hindret Hideyoshis invasjonsplaner.
Et nytt invasjonsforsøk 1597/98 slo også feil. Relasjonene til Korea forble deretter på et nullpunkt, frem til 1607.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Perez, Louis G. (1. januar 2013). Japan at War: An Encyclopedia (engelsk). ABC-CLIO. ISBN 9781598847413.
- ^ Berry, Mary Elizabeth (1. januar 1989). Hideyoshi (engelsk). Harvard Univ Asia Center. ISBN 9780674390263.
- ^ Perkins, Dorothy (1. januar 1998). The Samurai of Japan: A Chronology from Their Origin in the Heian Era (794-1185) to the Modern Era (engelsk). DIANE Publishing. ISBN 9780788145254.
- ^ Turnbull, Stephen (20. oktober 2011). Toyotomi Hideyoshi (engelsk). Bloomsbury Publishing. ISBN 9781846039614.
- ^ Turnbull, Stephen (20. oktober 2011). Toyotomi Hideyoshi (engelsk). Bloomsbury Publishing. ISBN 9781846039614.
- ^ Berry, Mary Elizabeth (1. januar 1989). Hideyoshi (engelsk). Harvard Univ Asia Center. ISBN 9780674390263.
- ^ James, David H. (1. november 2010). The Rise and Fall of the Japanese Empire (engelsk). Routledge. ISBN 9781136925467.
- ^ Cortazzi, Hugh (5. mars 2014). Mitford's Japan: Memories and Recollections, 1866-1906 (engelsk). Routledge. ISBN 9781134279463.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Japan, an Illustrated Encyclopedia, Kodansha Ltd., 1993, s. 1617
|
