Sekundært kjønnskarakteristikum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Sekundære kjønnskarakteristika er egenskaper som bare forekommer i ett kjønn (kjønnsdimorfisme), men som ikke står i direkte sammenheng med paringen. Eksempler er bryster, hårmønster (ansiktshår, hodehår, kroppshår) hos mennesker, gevir hos de fleste hjortedyr, sang og fargerike fjærdrakter hos mange fugler, og påfallende bukfarger hos røye og andre fiskearter. Forskjeller i kroppsform (benstruktur og fettfordeling) som utvikler seg fra puberteten er også sekundære kjønnskarakteristika.

I motsetning til de primære kjønnskarakteristika, det vil si selve kjønnsorganene (penis og skjede), er de sekundære kjønnskarakteristika vanligvis ikke til stede fra fødselen av, men utvikles i løpet av kjønnsmodningen (puberteten). Det er de sekundære kjønnskarakteristika som visuelt gjør at mennesker, bortsett fra i avkledd tilstand, fremstår som det ene eller andre kjønnet.

Sekundære kjønnskarakteristika står i sammenheng med partnervalg. Det betyr at de enten tiltrekker seg oppmerksomheten av det andre kjønn (for eksempel fargerike fjærdrakter) eller at de brukes for å konkurrere med individer av samme kjønn (for eksempel gevir).

Sekundære kjønnskarakteristika er også mer variable mellom individer enn de fleste andre egenskaper. Dette kommer av at de er energikrevende for kroppen å lage. Det er derfor bare de friskeste individene som «har råd» til å lage imponerende utgaver av sin arts sekundære kjønnskarakteristika.

Sekundære kjønnskarakteristika er ikke satt i sten; det er hormonbalansen som avgjør hvilke karakteristika man utvikler. Begge kjønn har både «mannlige» (for eksempel testosteron) og «kvinnelige» (for eksempel østrogen) hormoner, men med en gjennomsnittlig ulik fordeling. Noen kan ha forhøyede nivåer av det andre kjønnets primære kjønnshormon, og derfor utvikle sekundære kjønnskarakteristika for dette kjønnet i en viss grad; for eksempel vil kvinner med over gjennomsnittlig høyt testosteronnivå få et mer maskulint utseende enn andre kvinner, og kan også i større grad få hårvekst på kroppen og i ansiktet. Hormonnivåene kan også manipuleres fullstendig medisinsk, slik at en som er genetisk hankjønn kan få kvinnelige sekundære kjønnskarakterika i stedet for mannlige, og dermed på alle måter få en kvinnes kropp, med unntak av de reproduktive organer (jf. transkjønnethet).

Sekundære kjønnskarakterika hos mennesket[rediger | rediger kilde]

Hos mennesker er genitalier (penis/skjede) og indre organer primære kjønnskarakteristika. Alle andre fysiske forskjeller mellom kjønn er sekundære kjønnskarakteristika, herunder:

Se også[rediger | rediger kilde]